Kilder til radioaktiv forurensning

Tilbake

Publisert 15.07.2013, oppdatert 21.12.2018 11:09

Stikkord: Radioaktivitet i miljøet, Radioaktiv forurensning, Utslipp og avfall

Det finnes flere kilder til radioaktiv forurensning i norske land- og havområder. Tsjernobyl-ulykken i 1986 er den kilden som har hatt størst konsekvenser for Norge.

Atomprøvesprengninger i atmosfæren

I 1950- og 1960-årene ble det foretatt over 500 atomprøvesprengninger i atmosfæren. Radioaktive stoffer fra disse prøvesprengningene ble transportert i atmosfæren over enorme områder, og globalt sett er disse sprengningene den største kilden til radioaktiv forurensning av miljøet. De radioaktive stoffene jod-131, strontium-90 og cesium-137 har bidratt mest til stråledoser til mennesker fra atomprøvesprengningene.

Sellafield

Det finnes flere gjenvinningsanlegg for brukt kjernebrensel i Vest-Europa, men anlegget som har hatt størst betydning for Norge er det britiske Sellafield-anlegget på vestkysten av Storbritannia. Når brukt kjernebrensel reprosesseres, dannes radioaktivt avfall, og en liten del av dette slippes ut i Irskesjøen og blir ført med havstrømmene til Norge. Utslipp av bl.a. cesium-137, plutonium-239+240 og technetium-99 fra Sellafield har ført til økte nivåer av disse radioaktive stoffene i norske hav- og kystområder, men utslippene har det siste tiåret gått vesentlig ned.

Tsjernobyl-ulykken

Den 26. april 1986 eksploderte én av reaktorene ved kjernekraftverket i Tsjernobyl i Ukraina. Vinden førte deler av utslippet til Vest-Europa. Norge var blant de landene som ble mest forurenset. Gudbrandsdalen, Valdres, indre deler av Trøndelag-fylkene og sørlige deler av Nordland var de områdene som ble hardest rammet. Nedfallet besto av en rekke forskjellige radioaktive stoffer, blant annet jod-131, strontium-90, cesium-134 og cesium-137. Av disse er det stoffene med lengst halveringstid, spesielt cesium-137, som bidrar mest til stråledoser til mennesker i Norge i dag.

Sykehus, forskning og industri

Radioaktive kilder brukes innen helsesektoren, forskning, utdanning og industri. Enkelte typer undersøkelser og behandling av pasienter medfører inntak av radioaktive stoff. Basert på fordelingen av de radioaktive stoffene i pasientens kropp, kan legene gi diagnoser. De radioaktive stoffene inngår også i behandlingen av for eksempel kreft. Noen av de radioaktive stoffene vil omdannes til ikke-radioaktive stoffer i pasienten, mens resten vil bli skilt ut i urin og avføring, noe som da fører til utslipp av radioaktive stoffer til vann, avløp, luft eller til grunnen.

Forskningsinstituttene bruker ofte små mengder radioaktive stoff til å følge en fysisk, kjemisk eller biologisk prosess. Ved å merke ulike molekyler med egnede radioaktive elementer, kan disse følges gjennom ulike prosesser. Når utstyr vaskes og renses kan rester av radioaktive stoffer følge med vannet ut i avløpsnettet.

Innen prosessindustri, som for eksempel mineralindustri, brukes ofte råstoff som inneholder naturlig forekommende radioaktive stoffer. Under prosessering av råstoff kan naturlig forekommenderadioaktive stoffer avleires og oppkonsentreres i prosessutstyr og dermed danne radioaktivt avfall. I tillegg kan det forekomme utslipp av radioaktive stoffer til omgivelsene.

Utslipp av radioaktive stoffer krever tillatelse fra Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet dersom de er over grensene gitt i forskrift om radioaktiv forurensning og avfall.

Olje- og gassindustrien

Ved produksjon av olje og gass følger det med vann fra reservoaret. Dette kalles produsert vann og inneholder forhøyede konsentrasjoner av naturlig forekommende radiumisotoper.  Av disse har radium-226 og radium-228 lengst levetid. Målinger som er utført på produsert vann i Norge, viser konsentrasjoner som er ca. 1000 ganger høyere enn det man finner i sjøvann.

Fukushima-ulykken

I etterkant av jordskjelvet utenfor kysten av Japan 11. mars 2011 oppstod det også store problemer ved kjernekraftverket i Fukushima, noe som førte til store radioaktive utslipp i områdene rundt. Dette er den nest største kjernekraftverkulykken i historien, etter Tsjernobyl-ulykken. De radioaktive utslippene fra Fukushima-ulykken var målbare i Norge, men nivåene var svært lave og har ikke noen konsekvenser for Norge.