Tiltak mot radioaktivitet i kjøtt og melk

Tilbake

Publisert 26.08.2013, oppdatert 30.04.2015 20:10

Stikkord: Tiltak ved forurensning, Radioaktivitet i miljøet

Effektive tiltak skal sikre at innholdet av radioaktivitet i mat som produseres og omsettes i Norge skal være så lavt som mulig, og i henhold til Mattilsynets grenseverdier. De vanligste tiltakene for å redusere radioaktivt cesium i landbruket og reindriftsnæringen er nedfôring, bruk av cesiumbindere og endret slaktetidspunkt.

Måling av levende dyr

Målinger av radioaktivt cesium i levende dyr brukes for å kontrollere om nivåene i kjøttet overskrider Mattilsynets grenseverdier, og om det eventuelt er nødvendig med tiltak for å redusere nivåene i dyrene før de kan slaktes. Slike målinger utføres i dag stort sett på sau og tamrein i de mest forurensede områdene.

Nedfôring

Radioaktivt cesium skilles ut av kroppen med en halveringstid på to–fire uker for de fleste beitedyr (biologisk halveringstid). Derfor er det mulig å bruke ”nedfôring” som et tiltak. Dette vil si at dyreeierne samler dyrene fra forurenset utmarksbeite og gir de rent fôr i en viss periode før slakting. Etter hvert som det radioaktive cesiumet skilles ut av kroppen på dyret, går radioaktivitetsnivået ned. Lengden på nedfôringsperioden avhenger av hvor høye nivåene av radioaktivitet var i utgangspunktet. Det er også forskjell på hvor fort f.eks. sau og rein skiller ut cesium. Ofte nedfôres sau bare ved å la dyrene beite på dyrket mark i stedet for i utmark.

Det er av flere grunner mer utfordrende å fôre ned reinsdyr enn for eksempel sau. Av dyrevernmessige årsaker kan de ikke gjerdes inn i små innhegninger i større flokker over lengre tid, spesielt ikke på barmark. Det betyr i praksis at nedfôring i gjerde brukes bare om vinteren, og da må reinsdyra i tillegg fôres med lav.

Bruk av cesiumbindere (berlinerblått)

Cesium er vannløselig og absorberes lett fra tarmen hos dyr og mennesker. Stoffer som kan binde cesium spesifikt, og dermed begrense eller hindre opptaket av stoffet i tarmen, kaller vi cesiumbindere. I dag brukes berlinerblått som cesiumbinder innen landbruket i Norge, og stoffet kan tilføres dyra på tre forskjellige måter: gjennom kraftfôr, vomtabletter og i saltslikkesteiner. På denne måten kan mengden radioaktivt cesium i kjøtt eller melk reduseres med 50–90 %.

Endret slaktetidspunkt

Beitedyrenes diett varierer med årstidene. Dette kan føre til at innhold av radioaktivt cesium i beitedyra også varierer gjennom et år. I slike tilfeller kan endringer i slaktetidspunktet være et effektivt tiltak for å begrense konsentrasjonene i kjøttet når dyrene slaktes.

I Norge har endret slaktetidspunkt vært mye brukt som tiltak innen reindriftsnæringa. Dette er fordi lav, som er reinens hovedføde på vinterhalvåret, inneholdt spesielt mye radioaktivt cesium i de første årene etter Tsjernobyl-ulykken. Ved å utføre slaktingen på høsten, før inntaket av lav og konsentrasjonen av cesium i reinen steg, kunne dyreeierne begrense innholdet av radioaktivt cesium i kjøttet.

Lav har ikke lenger spesielt høyere nivåer enn planter og sopp, og derfor er ikke fremskyndet slakting lenger et like effektivt tiltak som det var i de første årene etter Tsjernobyl-ulykken.

Kostholdsråd

Personer som spiser mye rein, vilt og vill ferskvannsfisk fra områdene i Norge som er mest forurenset av Tsjernobyl-ulykken, bør kjenne til kostholdsrådene og ha kunnskap om eget inntak av radioaktivt cesium.