Stråledoser i radiologi

Tilbake

Publisert 19.12.2013, oppdatert 20.06.2019 11:13

Stikkord: Radiologi, Røntgen

Typiske doser for røntgenundersøkelser

Stråledoser kan angis på mange forskjellige måter i radiologi. Mest vanlig er det å bruke målte eller beregnede verdier som oppgis automatisk av utstyret. Dette kan f.eks. være dose-areal produkt (DAP) som er et mål for dosen multiplisert med arealet, og den angis i Gycm2. Dosen kan også bli oppgitt i et punkt, som er 15 cm mot fokus fra isosenter (interventional reference point) som angis i mGy. Les mer om dette i Veileder 5, bilag 5.

Ved CT undersøkelser oppgis verdien i dose-lengde produkt (DLP), hvilket er tilsvarende som DAP i konvensjonell røntgen, eller CTDIvol som er en gjennomsnittlig dose i volumet.

For å beregne risiko for seinskader som f.eks. kreft, må man beregne den effektive dosen (mSv), eller ennå bedre organdosen (mGy). Den effektive dosen for den enkelte pasient kan beregnes når man har DAP for en undersøkelse i konvensjonell røntgen eller DLP for CT undersøkelser. Beregningen kan gjøres vha. dataprogrammer eller ved å bruke omregningsfaktorer for den aktuelle undersøkelsen mellom den oppgitte dosen og den effektive dosen. Dette gir en omtrentlig doseverdi. Les mer om dette i Veileder 5, bilag 5.2.2 og 5.2.3.

Generelt varierer stråledosene til pasienter, for en og samme undersøkelse, nokså mye mellom ulike røntgenlaboratorier og sykehus. For en gitt konvensjonell undersøkelse kan dosen variere opp til 30 ganger og opp til 8 ganger for en CT undersøkelse. Den store variasjonen skyldes ulik pasientstørrelse, radiografisk teknikk som mA, kVp, størrelse på strålefelt, bildekvalitet, antall bilder/scannet volum etc. og den er til dels også apparaturrelatert.

Hvordan få ned dosen for de stedene som ligger høyest?

Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA) har samlet inn statistikk fra de fleste røntgenlaboratoriene i Norge. Den innsamlede statistikken er basert på gjennomsnittlige doser for 20 pasienter (55-90 kg) for en gitt type undersøkelse på et gitt laboratorium. De gjennomsnittlige dosene er den representative dosen for den undersøkelsen på det laboratoriet. DSA har deretter funnet den dosen som 75 % av stedene kommer under, og har definert denne verdien som den nasjonale referanseverdien for den undersøkelsen. Totalt er det definert 10 referansedoser for konvensjonell røntgen og like mange for CT undersøkelser. Disse er publisert i StrålevernInfo 3:2018. Laboratorier som ligger høyere enn den nasjonale referanseverdien må analysere hvorfor de ligger høyt, og deretter foreta endringer i sine prosedyrer slik at de kommer under de nasjonale referanseverdiene dersom dette er hensiktsmessig. Teoretisk kan også et sted ha en altfor lav dose, slik at dette vil kunne påvirke bildekvaliteten i alt for stor grad. DSA følger opp arbeidet på dette området ved sine tilsynsbesøk.

Skjemaer for bestemmelse av representative doser: