450 000 nordmenn i boliger med for høyt radonnivå

Tilbake

Publisert 17.11.2006, oppdatert 22.02.2011 11:27

450 000 nordmenn bor i en bolig med for høyt radonnivå i inneluften. Er du en av dem? Det er enkelt og billig å få gjennomført en måling.

– Nesten hver tiende bolig i Norge har et radonnivå i inneluften som er høyere enn den grensen som er satt for når tekniske tiltak for å redusere nivået bør gjennomføres, men bare hver tjuende som bor i slike boliger vet om det, sier forsker/professor Terje Strand ved Statens strålevern.

Så langt er det gjennomført målinger av radon i ca. 80 000 boliger i Norge, og i overkant av 8000 av disse har fått påvist radonkonsentrasjon over anbefalt tiltaksnivå på 200 Bq/m3. Det et er anslått at ca. 160 000 boliger i Norge har et radonivå over denne grensen.

– Mange nordmenn bor i boliger med uforsvarlig høyt radonnivå og hvor opphold over tid vil medføre en betydelig økt risiko for utvikling av lungekreft, sier Strand.

I følge Verdens helseorganiasjon er radon i inneluft den nest viktigste årsak til utvikling av lungekreft etter aktiv røyking. Undersøkelser tyder videre på at radon er spesielt farlig i kombinasjon med røyking. 

– Har du høyt radonnivå i boligen din og røyker daglig er det spesielt viktig at du både slutter å  røyke og gjennomfører tiltak mot radon. Radon representerer også en betydelig risiko for ikke-røykere, tilføyer Strand.

Måling av radon
Det er både enkelt og billig å få gjennomført en måling. Strålevernet gir ut en liste over firma som tilbyr målinger med sporfilmmetoden. Denne listen finner du her. Det er bare ved direkte måling at du med sikkerhet kan få vite om du bor i en bolig med høye radonkonsentrasjoner.

I en bolig bør det gjennomføres måling i minimum to oppholdsrom som benyttes flere timer daglig, gjerne soverom og stue. I boliger med oppholdsrom på flere plan, bør det foretas måling på alle plan. Radonmålinger i uinnredede rom, i rom som ikke er i bruk, eller i rom som ikke er i daglig bruk, bør ikke vektlegges. De høyeste konsentrasjonene opptrer normalt i laveste etasje, og nivåene avtar med stigende etasje. I tredje etasje eller høyere er sannsynligheten for forhøyde radonkonsentrasjoner svært liten, og det er derfor lite hensiktsmessig å foreta målinger her. Måling bør foretas i fyringssesongen fra midten av oktober til midten av april, fordi innemiljøet er mest stabilt i vinterhalvåret. Måling med sporfilm koster mellom 200 og 500 kr. pr. detektor og det anbefales minimum to i hver bolig. Hver sporfilm bør stå i boligen i minst 2 måneder før den returneres til målelaboratoriet for analyse. Er måleresultatet høyere enn anbefalt tiltaksnivå på 200 Bq/m3 bør det gjennomføres utbedringstiltak.

Nærmere halvparten av landets kommuner har gjennomført radonkartlegging med målinger i et tilstrekkelig utvalg av boligmassen for å kunne vurdere problemomfang og gi mulighet for å identifisere eventuelle områder som er spesielt utsatte. Rapporter fra kartlegging i 158 kommuner i perioden 2000-2003 ligger her. Hvis ikke din kommune er blant disse kan du ta kontakt med kommunen. Noen kommuner har på eget initiativ gjennomført radonkartlegging og tilbyr også bistand i forbindelse med målinger og tekniske tiltak.

Et betydelig strålevernproblem
– Radon er et stort strålevernsproblem og et av hovedsatningsområdene for Statens strålevern, sier direktør Ole Harbitz ved Strålevernet. – Arbeidet med å redusere eksponeringen for radon er svært omfattende og vil måtte strekke seg over mange år. Selv om den største utfordringen er knyttet til eksisterende boliger, er det ikke minst viktig at det tas hensyn til dette problemet ved nybygg slik at man unngår at det føres opp nye boliger med forhøyde radonkonsentrasjoner, tilføyer Harbitz.

Det er satt krav i byggforskriften om at nybygg ikke skal ha helseskadelige nivå av radon i inneluften – dvs. at nivået skal ligge godt under 200 Bq/m3.

Tiltak mot radon
Det er ofte enkle og billige utbedringstiltak som skal til for å redusere radonnivået i en bolig, men kostnadene kan variere betydelig avhengig av årsak og konstruksjon. Vanligvis er kostnadene ved forebyggende tiltak langt lavere enn tiltak i eksisterende bygg. SINTEF Byggforsk gir ut veiledningsmateriell om utbedringstiltak i eksisterende bygg og forebyggende tiltak i nybygg.