Spørsmål og svar om helsekonsekvenser ved stråling

Tilbake

Publisert 16.03.2011, oppdatert 26.08.2013 14:02

Stikkord: Fukushima-ulykken, Atomberedskap

Hvor stor sannsynlighet er det for å utsettes for stråling fra de skadede reaktorene?
Om man har oppholdt seg nær en reaktor som slipper ut radioaktive stoff til luft, kan man bli utsatt for radioaktiv stråling. Radioaktive partikler vil bli transportert med vinden og etter hvert falle ned på bakken. Dette kan gi stråledoser ved at man puster inn radioaktive partikler, bestråles fra skyer eller fra nedfall på bakken, får radioaktivt materiale på seg eller inntar mat eller drikke som er forurenset.

Strålingsmengden fra radioaktivt støv/partikler i luften, på klær eller på bakken er vanligvis moderat. Hvis man puster inn eller svelger slike stoffer og disse tas opp i kroppen kan de imidlertid gi en kontinuerlig bestråling av indre organer. Hvor farlig dette er avhenger både av den strålingsmengde stoffet avgir og hvor mye av stoffet man har fått i seg.

Det vi foreløpig vet er at stråledosene fra utslippene så langt ikke er på et nivå som gir helserisiko.

Hva slags helsekonsekvenser er det snakk om?
Radioaktiv stråling over visse nivåer kan gi alvorlig helseskade. Ved høye verdier er radioaktiv stråling dødelig. Helseeffektene avhenger av hvor nær man har oppholdt seg strålekilden, hvor lenge og hvorvidt man har vært ubeskyttet eller ikke.

Sannsynligheten for skade er relativt liten, men øker med stigende dose. Grovt sett kan man dele konsekvensene i to hovedgrupper: Effekter som viser seg innen timer eller få dager (Høye stråledoser), og Effekter som kan føre til fosterskade eller kreft på et senere tidspunkt (Lavere stråledoser).

Høye stråledoser kan gi sykdomstegn som kvalme, brekninger, diarè og hodepine, som oppstår akutt i løpet av minutter til få timer etter bestrålingen. De kan gi akutt stråleskade av ett eller flere organer. Dødeligheten er lav ved doser på 1-2 Sv (Sievert – måleenheten for stråledose), mens få overlever ved doser over 7-8 Sv. Helseeffektene avhenger av hvor nær man har oppholdt seg strålekilden eller hvor mye radioaktivt stoff man har fått i seg, hvor lenge man er blitt bestrålt og hva man eventuelt har beskyttet seg med.
Sykdomstegn og blodprøver kan indikere om man har mottatt høye stråledoser. Med mindre man har fått svært høye stråledoser vil man ikke få merkbare symptomer fra selve strålingen.
Lavere stråledoser: Stråling kan også gi fosterskader og visse typer kreft. Sannsynligheten for skade er relativt liten, men øker med stigende dose. Ved ståledoser under 0,1 Sv er det vanskelig å fastslå om man har mottatt øket stråling ved hjelp av blodprøver.

Hvordan kan man sjekke om man har vært utsatt for stråling?
Kort etter en hendelse kan det fortsatt være uklart hvor kraftig strålekilden er. Selv høye stråledoser vil ikke nødvendigvis gi klare sykdomstegn eller sikre endringer i blodprøver de første timene etter bestrålingen. Det finnes måleutstyr som kan måle om man har radioaktiv forurensning på klær eller på kroppen.

Finnes det behandling?
Det finnes ingen spesifikk behandling som nøytraliserer effekten av radioaktiv bestråling. Hvis det avdekkes tegn til skade av enkelte organer rettes behandlingen mot disse. Personer med alvorlige symptomer, eller hvor det er klart at de har fått en svært høy stråledose, legges inn på sykehus.

For visse typer radioaktive stoffer som kommer inn i kroppen kan man behandle ved å gi medikamenter som hemmer opptak i kroppen eller som øker utskillelsen. Noen medikamenter kan hindre at radioaktivt stoff konsentreres i visse organer (for eksempel jodtabletter). Man må derfor vite hvilke stoffer som er påvist i området for å kunne si noe om slik behandling er nyttig, og hvilken behandling som i så fall er mest effektiv.

Hvordan kan man beskytte seg?
Den beste beskyttelsen er raskt å komme på større avstand fra den radioaktive kilden. For å unngå stråling fra radioaktivt støv/partikler i luften bør man holde seg innendørs, lukke vinduer, stenge av all ventilasjon og holde seg inne til nærmere beskjed kommer. Et vanlig munnbind av samme type som brukes for å beskytte mot infeksjoner på sykehus beskytter relativt bra mot innånding av radioaktivt støv.

Hvis man mistenker at man har vært i nærheten av et område hvor det er frigjort radioaktivt støv/partikler, bør man så raskt som mulig komme seg innendørs og kle av seg alt tøy (spesielt yttertøy). Klærne man tar av pakkes inn i plastposer, som så plasseres på så lang avstand fra der man oppholder seg som mulig. Deretter må man dusje grundig. Det er viktig å vaske håret godt. Senere måling av radioaktivitet på klærne kan avgjøre hvorvidt man har vært utsatt for radioaktiv stråling av betydning. 

Det må understrekes at personer som har blitt utsatt for stråling ikke er radioaktive, og ikke utgjør noen fare for andre så lenge de har rene klær og har dusjet/vasket av seg evt. partikler.

Kilde: Helsedirektoratet

Spørsmål og svar om jordskjelvet i Japan og konsekvenser for kjernekraftverkene.