Unikt atomsamarbeid gir resultater

Tilbake

Publisert 20.02.2013, oppdatert 14.02.2014 15:23

Stikkord: Handlingsplanen for atomsaker, Atomhandlingsplanen

Norge og Russland fortsetter sitt vellykkede samarbeid med å sikre og fjerne store mengder radioaktivt avfall i Andrejevbukta i Russland. Onsdag 20. februar forlenget Statens strålevern samarbeidsavtalen med russisk Forsvarsministerium på dette feltet.

Store mengder brukt kjernebrensel og radioaktivt avfall er i flere år blitt lagret under svært kritikkverdige forhold i Andrejevbukta, som ligger rundt seks mil fra den norsk-russiske grensen. Norge har gjennom mange år bidratt med betydelige infrastrukturtiltak i Andrejevbukta. Fylkesmannen i Finnmark er norsk prosjektleder for disse prosjektene. Statens strålevern har i flere år samarbeidet med det russiske Forsvarsministerium om regulering og forbedring av kjerne- og strålingssikkerheten i dette området.

Det unike og åpne samarbeidet med Russland på dette feltet har vært svært vellykket, og er blitt bragt opp på den internasjonale arenaen. En rekke nasjoner samarbeider nå mer åpent om problemene med atomarven etter den kalde krigen.

Styrket sikkerhetskultur

-Samarbeidet har ført til svært gode resultater når det gjelder regulering og tilsyn. Norge har bidratt til en styrket sikkerhetskultur i Russland. Det er skapt en samforståelse om prinsipper, holdninger og praksis på dette området, sier fagdirektør Malgorzata Sneve i Statens strålevern.

Strålevernet kjenner ikke til at det eksisterer et slikt atomsamarbeid mellom sivil myndighet og forsvarsmyndighet på tvers av grensene i noen andre land.

Riksrevisjonen hadde ingenting å utsette på dette myndighetssamarbeidet i sin rapport fra 2009-2010 om strålingssikkerhet og beskyttelse av miljøet mot forurensning fra radioaktive kilder i Nordvest-Russland: «Riksrevisjonen ser det dessuten som positivt at tilsynsmyndighetene i Norge og Russland samarbeider om både regelverksutvikling, beredskap og miljøovervåking».

Viktig for regjeringen

Andrejevbukta var militær servicebase for lagring av brukt reaktorbrensel fra den russiske Nordflåtens reaktordrevne fartøyer på 1960-tallet. Norge var det første landet som fikk adgang til å besøke bukta og har siden 1997 finansiert og gjennomført en rekke tiltak for å bedre situasjonen der. Rehabiliteringsarbeidet er en av regjeringens viktigste prioriteringer innen atomhandlingsplanen, og Norge bruker i dag betydelige midler på å bedre forholdene i området.

Sikkerhet for arbeiderne

Utfordringen med atomarven etter den kalde krigen er at det ikke fins internasjonale standarder for å håndtere atomproblemene. På samme måte som i andre land, har Russland måttet utvikle nye sikkerhetssystemer og metoder for en god og helhetlig regulering av det risikofylte atomoppryddingsarbeidet. Dette arbeidet er i samarbeid med Norge nå blitt godt organisert og forankret under ulike russiske myndigheter. I arbeidet med opphugging av atomubåter og atomdrevne overflatefartøyer har Norge og Russland fokusert på strålevern for arbeiderne, befolkningen og miljøet, samt beredskap mot eventuelle ulykker.

- Det er svært viktig for begge land å ha en god kommunikasjon i tilfelle en beredskapssituasjon. Gjennom det bilaterale samarbeidet mellom Strålevernet og ulike myndigheter i Russland har det blitt bygget opp en felles forståelse for langsiktig sikkerhetskultur.  Dette arbeidet fortsetter når samarbeidsavtalen med det russiske Forsvarsministerium nå fornyes for ytterligere fem år, sier Malgorzata Sneve i Statens strålevern. 

Samarbeidsavtalen ble undertegnet i dag, onsdag 20. februar, da Strålevernet og flere russiske myndigheter møttes i Oslo for å drøfte atomsikkerhet.

Det kortsiktige sikkerhetssamarbeidet i avtalen vil knytte seg til spesifikke oppryddingsprosjekter, mens det langsiktige samarbeidet vil fokusere mer på generell støtte til  ulike myndigheter i Russland, relasjonsbygging, sikkerhetskultur og samspill med åpnere prosesser.

FAKTA:

Strålevernet samarbeider i dag med følgende russiske myndigheter:

  • Forsvarsministerium, avdeling for kjerne og stråletilsyn
  • FMBA – helsetilsynet for strålevern, biologisk, kjemisk og strålesikkerhet
  • Rostechnadzor – tilsynsmyndighet for teknisk, stråle- og kjernesikkerhet
  • Rosatom – det russiske tidligere atomenergiministeriet som er ansvarlig for oppryding og de anleggene, men også for koordinering i en beredskapssituasjon

Myndighetssamarbeidet har som hovedmål å:

  • utarbeide trusselvurderinger og kriterier for miljøkonsekvensutredninger
  • bidra til å styrke norsk og russisk beredskap og senke terskelen for tidlig varsling av ulykker og informasjonsutveksling
  • påvirke utvikling og implementering av regelverk med tanke på langsiktig sikkerhetskultur
  • bidra til å styrke uavhengige russiske tilsynsorganer og bedre koordinering mellom dem
  • bistå i konkrete, tekniske prosjekter i forbindelse med opprydningstiltak
  • bidra til kunnskap om nivåer og trender for radioaktiv forurensning
  • gi støtte til utvikling og fremme av sikkerhetskultur ved russiske anlegg
  • bidra til økt fokus på dekommisjonering av gamle anlegg