Overvåking av radioaktiv forurensning rundt den sunkne ubåten Komsomolets

Tilbake

Publisert 24.09.2015, oppdatert 28.09.2015 10:44

Stikkord: Radioaktiv forurensning, Radioaktivitet i marint miljø

Den sunkne russiske atomubåten Komsomolets  utgjør en potensiell kilde for radioaktiv forurensning til Norskehavet der den ligger på 1.700 meters dyp. Vi er nå på tokt for å ta prøver ved ubåten.

Nivåene av radioaktiv forurensning i sjøvann og sedimenter har vært overvåket rundt Komsomolets siden 1993. (Foto: Justin Gwynn, Statens strålevern)

Nivåene av radioaktiv forurensning i sjøvann og sedimenter har vært overvåket rundt Komsomolets siden 1993. (Foto: Justin Gwynn, Statens strålevern)

Havforskningsinstituttet og Statens strålevern har overvåket nivåene av radioaktiv forurensning i sjøvann og sedimenter rundt ubåten siden 1993, og har ikke målt forhøyete nivåer av radioaktive stoffer i havbunnen og sjøvann så langt.

Komsomolets inneholder en reaktor med en rekke radioaktive stoffer og to torpedoer med stridshoder bestående av en blanding av uran og plutonium. Havforskningsinstituttet og Statens strålevern samarbeider om å ta årlige prøver av sjøvann og sedimenter fra området rundt ubåten. Prøvene analyseres senere for radioaktive stoffer. I år blir prøvetakingen utført fra G. O. Sars som del av Havforskningsinstituttets årlige økosystemtokt i Barentshavet.

Prøvene måles på laboratoriene til Strålevernet og Havforskningen etter toktets slutt, og resultatene fra årets prøvetaking vil være klare i løpet av noen måneder. Prøvematerialet blir også målt med håndinstrumenter med en gang det er om bord på G.O Sars, for å kontrollere strålingen fra materialet. Heller ikke i år målte vi noe unormalt.

Fremtidig lekkasje

Det ble gjennomført flere russiske ekspedisjoner til Komsomolets  på begynnelsen av 1990-tallet. Undersøkelsene viste at ubåten har store hull og sprekker og særlig frontdelen, der torpedoene er plassert, er svært ødelagt.

På ekspedisjoner i 1991 og 1992 ble det dokumentert at det lekker cesium-137 og mindre mengde av andre radioaktive stoffer gjennom et ventilasjonsrør fra reaktordelen. Russiske målinger gjennomført i 2007 viste at lekkasjen av cesium-137 var mye mindre enn tidligere.

Korrosjon av ubåten kan føre til videre utslipp fra reaktoren, samt fra stridshodene i fremtiden, men det er svært vanskelig å forutsi når ytterligere lekkasjer av radioaktiv forurensning vil skje.

Konsekvenser av en lekkasje

Det radioaktive stoffet cesium-137 vil hovedsakelig spres fra Komsomolets med havstrømmer til de dype Grønlands- og Norskehavene, og langs sokkelen av det Arktiske hav. Svært lite av dette vil spres inn i de rike fiskeriområdene i Barentshavet.

En modelleringsstudie gjennomført av Havforskningsinstituttet har vist at en kontinuerlig lekkasje av 500 GBq/år (gigabequerel pr år) fra Komsomolets ikke vil føre til en betydelig økning i nivåene av cesium-137 i fisk i det marine miljø. Det samme gjelder dersom all cesium-137 i ubåten blir sluppet ut på en gang. Dersom plutonium lekker ut fra stridshodene eller reaktoren, vil dette i stor grad binde seg til sedimentene nær vraket.

- Overvåking er svært viktig, til tross for at fremtidige lekkasjer fra Komsomolets ikke vil få store konsekvenser for det marine miljø. Overvåkingen gir oss en oppdatert oversikt over tilstanden ved alle potensielle kilder til radioaktiv forurensing i norske havområder, sier forsker Justin Gwynn i Statens strålevern, han er med på årets tokt.

Nivåer av radioaktivitet

Nivåene av cesium-137 i fisk i Barentshavet og Norskehavet i dag ligger under 0,5 Bq/kg (bequerel pr kg) fersk vekt. Til sammenligning er Mattilsynets grenseverdi for cesium-137 i sjømat satt til 600 Bq/kg.

 
Overvåking av radioaktiv forurensning i det marine miljøet koordineres av Statens strålevern innen det nasjonale programmet «Radioaktivitet i marint miljø» (RAME). Overvåkning for programmet gjennomføres i nært samarbeid med Havforskningsinstituttet og andre forskningsinstitusjoner.

Den 7. april 1989 brøt det ut brann i den russiske atomubåten Komsomolets mens den var på tokt i Norskehavet. Ubåten klarte å nå overflaten, men sank etter kort tid til 1700 meters dyp, 180 km sørvest for Bjørnøya. 42 russiske sjømenn mistet livet i ulykken, mens 25 av mannskapet overlevde.