Hvor store stråledoser får den norske befolkningen?

Tilbake

Publisert 13.11.2015, oppdatert 13.11.2015 15:56

Stikkord: Radon, Stråledoser, Medisinsk strålebruk

Det klart største bidraget til den gjennomsnittlige stråledosen kommer fra den naturlige gassen radon i inneluft. Medisinske undersøkelser står for den største dosen fra menneskeskapte kilder.

Strålevernet har oppdatert beregningen for den gjennomsnittlige stråledosen til den norske befolkningen. Strålingen stammer fra medisinske undersøkelser, stråling fra verdensrommet og menneskeskapte og naturlige radioaktive stoffer i mat og miljøet, og utgjør til sammen en stråledose på 5,2 mSv/år. Resultatene er oppsummert i StrålevernRapport 2015:12 «Stråledoser til befolkningen».

Det klart største bidraget til den gjennomsnittlige stråledosen kommer fra den naturlige gassen radon i inneluft. Medisinske undersøkelser står for den største dosen fra menneskeskapte kilder. Enkeltpersoner kan få doser som er langt høyere enn gjennomsnittet. Dette gjelder blant annet personer som utsettes for mye medisinsk stråling, eller som har mye radon i inneluften eller i drikkevannet.

Oversikt over den gjennomsnittlige stråledosen (mSv/år) til befolkningen fra ulike kilder.

Oversikt over den gjennomsnittlige stråledosen (mSv/år) til befolkningen fra ulike kilder.

 

Norge er blant de landene i Europa hvor innbyggerne får høyest stråledoser fra medisinsk diagnostikk, og vi har sett en stor økning i bruk av CT de senere årene.

Den nye beregningen av gjennomsnittsdosen er noe høyere enn det tidligere estimatet på 4,6 mSv/år. Økningen henger sammen med at vi denne gangen har inkludert doser fra thoron i beregningen, og at vi for radon i inneluft har brukt reelle norske tall for hvor mye vi oppholder oss innendørs i løpet av året.

I tillegg viser en grundigere beregning av doser fra det norske kostholdet noe høyere dose fra naturlig radioaktivitet enn tidligere estimater. Radioaktivt nedfall fra Tsjernobyl-ulykken kan fortsatt gi forurensing i melk, kjøtt og utmarksprodukter, og nivåene reduseres sakte. For enkelte grupper i befolkningen kan dette ha betydning, men den gjennomsnittlige stråledosen fra radioaktiv forurensing er lav.

En grundigere gjennomgang av alle stråledoser relatert til mat og miljø, inkludert beregningene, er lagt frem i StrålevernRapport 2015:11 «Stråledoser fra miljøet».

Mer detaljert informasjon om doser fra medisinsk stråling kan du finne i StrålevernRapport 2014:2 «Strålebruk i Norge».