Drøftet atomvåpen

Tilbake

Publisert 22.09.2017, oppdatert 22.09.2017 14:41

Stikkord: Atomberedskap, Atomsikkerhet

Kriseutvalget for atomberedskap drøftet atomvåpen da de møttes denne uken. 

Den norske atomberedskapsorganisasjonen er opprettet for raskt å kunne etablere en effektiv, faglig basert og koordinert håndtering av alvorlige atomhendelser.

Den norske atomberedskapsorganisasjonen er opprettet for raskt å kunne etablere en effektiv, faglig basert og koordinert håndtering av alvorlige atomhendelser.

 

-Den sikkerhetspolitiske situasjonen gjør at Kriseutvalget satte atomvåpen høyere opp på dagsorden på høstens seminar for atomberedskapsorganisasjonen, sier seksjonssjef Astrid Liland i Strålevernet.
Kriseutvalget for atomberedskap består av representanter fra sentrale myndigheter som har et spesielt ansvar i håndteringen av en atomhendelse. Utvalget ledes av Statens strålevern.
Utvalget så på hvilke stater som har hva av atomvåpen og hvilke konsekvenser det gir ved bruk. Dagens spente situasjon i Nord-Korea og mulige scenarier her ble også drøftet.

Enorm sprengkraft

-Atomvåpen er et masseødeleggelsesvåpen med enorm sprengkraft. Det har ikke blitt brukt i krigssammenheng siden andre verdenskrig da USA bombet de japanske byene Hiroshima og Nagasaki i 1945. Ulike land har imidlertid gjort prøvesprengninger med atomvåpen flere hundretalls ganger, sier Liland.

De kjente atommaktene i dag er USA, Russland, Storbritannia, Frankrike, Kina, India, Pakistan, Nord-Korea og Israel.

Utreder nytt scenario

Endringer i den sikkerhetspolitiske situasjonen gjør at Kriseutvalget for første gang skal utrede et scenario for bruk av kjernefysiske våpen nær eller på norsk territorium. Tidligere har dette vært begrenset til bruk utenfor Norge. Det er Justisdepartementet som har gitt Kriseutvalget i oppdrag å utrede dette som oppfølgingen av den nasjonale strategien for håndtering av hendelser med kjemiske, biologiske, radiologiske og nukleære stoffer.

-Det fins fortsatt et stort kjernevåpenarsenal i verden og den sikkerhetspolitiske situasjonen er mer spent enn på lenge flere steder i verden. Dette må vi ta høyde for, sier Liland.
Dagens atomberedskapsplaner dekker kjernefysiske ulykker knyttet til blant annet atomreaktorer og atomdrevne ubåter, og bruk av atomvåpen utenfor Norge. Nå er det besluttet at de skal utvides til også å omfatte konsekvenser og nødvendige tiltak ved mulig bruk av atomvåpen på norsk jord.

De nye retningslinjene vil være klare i løpet av ett års tid.

Kriseutvalget for atomberedskap består av Statens strålevern, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, Forsvaret, Helsedirektoratet, Kystverket, Mattilsynet, Politidirektoratet og Utenriksdepartementet.