Svært lave nivåer av radioaktiv forurensning i Barentshavet

Tilbake

Publisert 25.10.2017, oppdatert 25.10.2017 13:40

Stikkord: Atomhandlingsplanen, Radioaktivitet i miljøet

I over ti år har et felles norsk-russisk forskerteam overvåket nivåene av radioaktivitet i Barentshavet. Det er mange mulige utslippskilder, men likevel lite radioaktiv forurensning i området, viser ny rapport.

Prøvetaking av sjøvann ved Grense Jakobselv i Finnmark. (Foto: Statens strålevern/Hilde Elise Heldal, HI)

Prøvetaking av sjøvann ved Grense Jakobselv i Finnmark. (Foto: Statens strålevern/Hilde Elise Heldal, HI)

 

Nivåene av radioaktiv forurensning i fisk fra Barentshavet er i dag langt under tiltaksgrensen på 600 Bq/kg. Denne grensen ble fastsatt av Mattilsynet etter Tsjernobyl-ulykken i 1986.
At nivåene er så lave er noe av det viktigste forskerne har fått dokumentert gjennom ti år med samarbeid over grensen. Nå er resultatene summert opp i en ny rapport.

-Rapporten dokumenterer at nivåene av radioaktiv forurensning i Barentshavet er lave og at de har gått nedover de siste 10 årene.  Nå er det viktig å fortsette å følge forurensningssituasjonen i området, sier forsker Louise Kiel Jensen i Statens strålevern.

Den nye rapporten er utarbeidet av arbeidsgruppen for det felles norsk-russiske overvåkingsprogrammet for radioaktiv forurensning i Barentshavet.  Fra norsk side ledes programmet av Statens strålevern, med Havforskningsinstituttet (HI) som viktig samarbeidspartner.
Research and Production Association Typhoon (RPA Typhoon) leder programmet på russisk side, med deltakelse fra det russiske statsforetaket Roshydromet. Arbeidet er finansiert av Utenriksdepartementets atomhandlingsplan.

Norge og Russland har gitt ut rapport om overvåking av radioaktiv forurensning i Barentshavet. Fv: Yuri Peshkov, Roshydromet, Per Strand, Strålevernet, Vyascheslav Shpinkov og Louise Kiel Jensen, Strålevernet. (Foto: Statens strålevern)

Norge og Russland har gitt ut rapport om overvåking av radioaktiv forurensning i Barentshavet. Fv: Yuri Peshkov, Roshydromet, Per Strand, Strålevernet, Vyascheslav Shpinkov og Louise Kiel Jensen, Strålevernet. (Foto: Statens strålevern)

Mye radioaktivt avfall

Hvor mye radioaktiv forurensning det finnes i havområdene i nord blir nøye overvåket. Det er flere atomubåter på havbunnen i dette området, samt store mengder radioaktivt avfall.  Atomubåten K-27 er dumpet på havbunnen i en fjord på østsiden av Novaja Semlja. I Norskehavet ligger vraket av Komsomolets og ved utløpet av Murmanskfjorden ligger K-159 – begge disse er ubåter som har sunket. 
Langs Kolakysten ligger også de to midlertidige lagringsplassene for brukt kjernefysisk brensel, Gremikha og Andreevabukta.  Sistnevnte ligger bare 50 km fra norskegrensen.

Avgjørende norsk-russisk samarbeid


Mange av disse mulige kildene til radioaktiv forurensning ligger i russiske områder som Norge har begrenset tilgang til. Derfor er Norge avhengige av et godt samarbeid med naboene i øst, spesielt om det skulle skje en lekkasje en gang i fremtiden. 
– Et godt nettverk vil gi raskere og bedre informasjonsflyt. Det er viktig å vite hvilke aktører vi kan samarbeide med på russisk side. I en beredskapssituasjon vil vi kunne reagere fort og sette i gang tiltak, sier Jensen.

Positivt for miljø og fiskerinæring

Men det gode samarbeidet er ikke bare viktig i tilfelle et større utslipp skulle skje. At de lave nivåene av radioaktiv forurensning er godt dokumentert, gavner også miljøet og norsk fiskerinæring.
Erfaringer etter Kursk-forliset og Fukushima-ulykken viser at en lekkasje, eller bare rykter om en lekkasje, får negative konsekvenser for fiskerinæringen.
Derfor er det så avgjørende å kunne dokumentere at fisken er fanget i et rent hav – og trygt kan spises. 
– Det er klart at de dokumentert lave nivåene av radioaktiv forurensning i Barentshavet er svært positivt for norsk fiskeri i området, sier HI-forsker Hilde Elise Heldal.

Mindre forurensning i norsk farvann enn før

Den radioaktive forurensningen vi finner i norske havområder i dag stammer hovedsakelig fra prøvesprengningene på 1950- og 1960-tallet, Tsjernobyl-ulykken i 1986 og utslipp fra vesteuropeiske gjenvinningsanlegg for brukt kjernefysisk brensel.

De siste tiårene har vi sett en nedadgående trend av radioaktiv forurensning i alle norske havområder, også i Barentshavet.
Årsaken til dette er at gjenvinningsanleggene Sellafield og La Hague har redusert sine utslipp. I tillegg har forurensningen fra Tsjernobyl-ulykken og prøvesprengningene fra femti-seksti år tilbake blitt nedbrutt og fortynnet i vannmassene, etter hvert som tiden har gått.