30 år siden «Komsomolets» sank: Fortsatt en mulig radioaktiv trussel i Norskehavet

Tilbake

Publisert 05.04.2019, oppdatert 05.04.2019 12:22

Stikkord: Atomhandlingsplanen, Radioaktivitet i marint miljø

42 mennesker mistet livet da det brøt ut i brann i den sovjetiske atomubåten 7. april 1989. I dag er vraket den eneste kilden på havbunnen det er registrert radioaktive lekkasjer fra i norske havområder.

7. april 1989 bryter det ut en brann i styrhuset på den sovjetiske atomubåten «Komsomolets».

Ubåten blir først tatt opp til havoverflaten. Nødrop sendes ut. Men til slutt synker den ned i dypet.

Totalt var det et mannskap på 69 personer i ubåten da ulykken skjedde. 42 mennesker døde.

Reaktor og torpedoer med radioaktive stoffer

30 år senere ligger vraket av «Komsomolets» på 1680 meters dyp, sørvest av Bjørnøya.

«Komsomolets» inneholder en reaktor med en rekke radioaktive stoffer.

I tillegg har den to torpedoer med stridshoder med plutonium.

– Dette er den eneste atomubåtvraket i norske havområder og det er registrert radioaktive lekkasjer fra vraket, forteller seksjonssjef Inger Margrethe Eikelmann i Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA).

  Komsomolets (K-278) i drift før den sank 1989.

Komsomolets (K-278) i drift før den sank 1989.

Avdekket lekkasjer fra ubåten

I første halvdel av 1990-tallet og i 2007 gjennomførte russerne ekspedisjoner til ubåtvraket, med bemannete ubåter av typen MIR.

Undersøkelsene viste at vraket har store hull og sprekker. Særlig frontdelen, der torpedoene er plassert, er svært ødelagt.

Det ble også dokumentert radioaktive lekkasjer, blant annet av cesium-137, gjennom et ventilasjonsrør fra reaktordelen.

Har simulert hvordan et utslipp vil spres i Barentshavet

I prøver av bunnvann tatt av Havforskningsinstituttet i 1991-1993 ble det også funnet tegn på forhøyete nivåer av cesium-137.

Dette radioaktive stoffet kan tas opp i næringskjeden og bidra til at fisk og andre marine organismer blir forurenset.

HI-forskerne har tidligere simulert hvordan kontinuerlige lekkasjer eller plutselige utslipp vil spres fra ubåten.

– Det vi fant, var at selv om alt cesium-137 i «Komsomolets» slapp ut, vil det ikke føre til noen særlig økning i forurensningsnivåene i torsk og lodde i Barentshavet. Svært lite av forurensningen vil nå den sørøstlige delen av Barentshavet, der fisket er størst, sier forsker Hilde Elise Heldal ved Havforskningsinstituttet (HI).

Årsaken til det er blant annet at vraket ligger dypt og forurensningen vil bli fortynnet i vannmassene.

– Det er likevel svært viktig at vi overvåker nivåene av radioaktiv forurensning i fisk og sjømat. Det handler om å dokumentere at miljøtilstanden i Barentshavet er god, og at sjømaten derfra er trygg å spise.

Norsk overvåkning har ikke funnet lekkasje-spor

Siden 1993 har Havforskningsinstituttet i samarbeid med Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet, overvåket radioaktiv forurensning rundt ubåtvraket. Forskerne har tatt prøver av sjøvann og sediment (havbunn) nær vraket årlig.

Denne overvåkningen har ikke funnet spor av lekkasjene som de russiske ekspedisjonene avdekket.

Men ubåtvraket ligger svært dypt. Det gjør det krevende å ta prøver helt nær vraket.

– Dette skyldes sannsynligvis at vårt prøvetakingsutstyr ikke treffer så nært ubåtvraket at vi klarer å fange opp forurensningen,sier Heldal.

Posisjonen til den sunken atomubåten Komsomolets i Norskahavet.

Posisjonen til den sunken atomubåten Komsomolets i Norskahavet.

Nytt tokt: Mer presise prøver med ROV

Tidlig i juli legger «G.O. Sars» ut fra kai i Tromsø og går nordover mot vraket av «Komsomolets».

Om bord vil ROV-en «Ægir 6000» være – en fjernstyrt undervannsfarkost som kan gå helt ned til vraket og sende direktebilder opp til operatørene i skipet. «Ægir» har også armer som kan ta med seg prøver opp til dekk.

Forskerne vil både kunne se vraket på nært hold og fått tatt helt presise prøver.

– Nå kommer vi tettere på vraket og får til en enda bedre prøvetaking, sier HI-forsker og toktleder Hilde Elise Heldal.

Toktet vil ha deltakere fra HI, Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet, NMBU/CERAD, Universitetet i Bergen, Research and Production Association Typhoon (RPA Typhoon) og Kurchatov-instituttet.

Kontaktperson: Inger Margrethe Eikelmann, DSA: 90 55 78 94.