Bruken av stråling i helsevesenet skal overvåkes nasjonalt

Tilbake

Publisert 23.05.2019, oppdatert 23.05.2019 13:22

Stikkord: Stråledoser, Stråling

Fra nyttår må alle sykehus som bruker stråling til diagnostikk eller behandling av pasienter rapportere bruken til Norsk pasientregister. Målet er at den unødvendige bruken av stråling i helsevesenet skal gå ned og at pasientene får riktig stråledose.

Det er store geografiske variasjoner i bruken av stråling i helsevesenet og stråledosene for en og samme undersøkelse varierer enormt, viser nasjonale kartlegginger som DSA har gjort. (Foto: CT©Romaset-shutterstock)

Det er store geografiske variasjoner i bruken av stråling i helsevesenet og stråledosene for en og samme undersøkelse varierer enormt, viser nasjonale kartlegginger som DSA har gjort. (Foto: CT©Romaset-shutterstock)


Det nye nasjonale systemet skal overvåke hvor mye stråling du får når du tar røntgen og CT, går gjennom nukleærmedisinske undersøkelser eller behandles med stråleterapi.  Denne typen stråling er et uunnværlig hjelpemiddel ved diagnostikk og behandling av syke mennesker, men strålingen kan også føre til kreft senere i livet. Kreftrisikoen øker med økende stråledose.

Store variasjoner

Det er store geografiske variasjoner i bruken av stråling i helsevesenet og stråledosene for en og samme undersøkelse varierer enormt, viser nasjonale kartlegginger som DSA har gjort. I tillegg har Riksrevisjonen avdekket at en stor del av røntgenundersøkelsene på sykehusene har liten eller uklar nytteverdi. Dette indikerer at det kan være et overforbruk av røntgenundersøkelser i Norge.
For å få bedre oversikt over strålebruken, er det nå kommet et nytt krav i strålevernforskriften som pålegger sykehus og røntgeninstitutt å rapportere inn antall undersøkelser og stråledoser til et nasjonalt register.
- De store variasjonene i bruken av stråling i helsevesenet viser at vi trenger å overvåke dette feltet nasjonalt og at vi fremdeles har en jobb å gjøre for å få ned unødvendig bruk av stråling i helsevesenet, sier fagdirektør Eva Friberg i Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA).

 

Figuren viser strålingen som 142 ulike røntgenlabber har brukt når de har tatt røntgen av lungene. Den største strålingsdosen er 13 ganger høyere enn den laveste.

Figuren viser strålingen som 142 ulike røntgenlabber har brukt når de har tatt røntgen av lungene. Den største strålingsdosen er 13 ganger høyere enn den laveste.

 

Mer kunnskap

Det nye overvåkingssystemet vil gi årlige nasjonale oversikter over strålebruken i helsevesenet og er basert på automatisk rapportering og analyse av data. De medisinske virksomhetene har hatt tre år på seg til få på plass nye systemer som gjør at rapporteringen kan skje automatisk.
De bearbeidede dataene vil på sikt bli offentlig tilgjengelige på Helsedirektoratets hjemmesider. Forskningsmiljøer vil kunne søke om tilgang til å forske på disse dataene, eksempelvis for å se på sammenhenger mellom stråledose og kreftrisiko.
-Det er behov for mer kunnskap om senskader etter stråleterapi, og vi tror at det nasjonale systemet for overvåking på sikt vil kunne bidra til dette, sier Friberg.

Her inngår vi avtale med Helsedirektoratet om å bruke Norsk pasientregister som nøkkelregister for det nye overvåkingssystemet. T.v: avdelingsdirektør Olav Isak Sjøflot i Helsedirektoratet, t.h. avdelingsdirektør Hanne Kofstadmoen i DSA. (Foto: DSA)

Her inngår vi avtale med Helsedirektoratet om å bruke Norsk pasientregister som nøkkelregister for det nye overvåkingssystemet. T.v: avdelingsdirektør Olav Isak Sjøflot i Helsedirektoratet, t.h. avdelingsdirektør Hanne Kofstadmoen i DSA. (Foto: DSA)

Færre undersøkelser uten nytteverdi

I strategien for rasjonell bruk av bildediagnostikk som Helsedirektoratet oversendte Helse- og omsorgsdepartementet i januar, er målene færre dobbeltundersøkelser, mindre overdiagnostikk, mindre uønsket variasjon i bruken av bildediagnostikk og færre undersøkelser uten nytteverdi.
- Vi har vært aktivt med å utarbeide målene i strategien. Et nasjonalt system for overvåking av medisinsk strålebruk vil bli et viktig verktøy for å evaluere disse målene, sier Eva Friberg.

Fakta:

• DSA skal i samarbeid med Helsedirektoratet etablere det nasjonale systemet for overvåking av medisinsk strålebruk på oppdrag fra Helse og omsorgsdepartementet (HOD).
• Oppdraget er politisk forankret i Stortingsmelding nr. 9 (2012–2013) Én innbygger – én journal og Nasjonal handlingsplan for e-helse (2014-2016).
• DSA har inngått avtale med Helsedirektoratet om å bruke Norsk pasientregister som nøkkelregister for det nye overvåkingssystemet.