Spørsmål og svar

Ofte stilte spørsmål og svar.
Bruk menyen under for å velge tema.
  Spørsmål Emne Publisert ▲
+ Bør pasienten få tilbud om thyroideabeskytter ved rtg. thorax? Radiologi 22.10.2009
  Nei, det viktige må være å blende inn til området av klinisk interesse, og da bør thyroidea ligge godt utenfor det primære strålefeltet.
+ Hva gjør vi hvis det viser seg at kvinnen var gravid på undersøkelsestidspunktet? Radiologi 22.10.2009
 

Dersom man utilsiktet har eksponert en tidlig gravid bør man i ettertid spørre seg om det skulle foreligge uheldige eller uklare rutiner. Dette vil være et felles ansvar for rekvirerende lege og radiologisk avdeling. Dersom det dreier seg om undersøkelser i området nedre abdomen/bekken er det viktig å kunne dokumentere hvilken dose fosteret har fått, slik at en kan skaffe informasjon om hvilken tilleggsrisiko eksponeringen har ført til, og at dette kan vedlegges pasientjournalen. Bestrålingen må anses uheldig, men dersom dosen er mindre enn 100 mGy tilsier dette etter vårt skjønn allikevel ingen tiltak overfor barnet.

For mer informasjon vises det til StrålevernInfo 15:2005: "Graviditet og røntgenstråling".

+ Hva med pasienter som kommer direkte fra nukleærmedisinske undersøkelser til CT eller ultralyd? Hvor mye stråling kommer det fra dem? Er det trygt for gravid personell å håndtere disse pasientene? Radiologi 22.10.2009
  Det kommer noe stråling fra nukleærmedisinske pasienter. Høyeste doserate ved hudoverflate har vi omtrent. 5 minutter etter injeksjon, og den er i størrelsesorden 0,009 mGy/h i forbindelse med en 99mTc MDP skjelettscintigrafi. Etter 4 timer er doseraten nede i 1/3 av dette. En meter fra pasienten er doseraten ca tiendeparten av disse verdiene. Typisk doserate 1 m fra en diagnostisk NM pasient er mindre enn 0,01 mGy/h. Ca. 30 cm fra en skjelettscintigrafipasient er doseraten ca. 30 - 50 µSv/h. Personale må oppholde seg nær pasient i om lag 20 timer for å nå dosegrensen til foster på 1 mSv. Det vil således ikke være noe i veien for at gravid personell kan håndtere disse pasientene i tilknytning til andre undersøkelser som CT eller ultralyd.
 
Erfaringsmessig anses ikke diagnostiske NM pasienter å representere noe stort eksponeringsproblem for annet personell. Beste måte å fastslå om disse pasienetene gir noe betydningsfull eksponering, til for eksempel ultralydpersonale er ved monitorering.
+ Har alderen på et gjennomlysningsutstyr noe å si for pasientdosen? Radiologi 22.10.2009
 

Dette er et spørsmål der det er vanskelig å svare kategorisk. Generelt sett må man øke dosen inn til detektoren noe ved økende alder på utstyret. Dette henger sammen med at TV-kjeden og detektoren (for eksempel bildeforsterkeren) blir slitt. For å beholde samme bildekvalitet som tidligere, må derfor dosen økes når utstyret eldes.

På den andre siden er Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet sin erfaring at det i hovedsak er brukeren av apparatet som avgjør dosen til pasienten. For eksempel vil størrelsen på strålefeltet, eksponeringsparametrer som kVp, mA/mAs, pulsing og raster, antall bilder, svertning i bilder (analoge systemer), valgt følsomhet/bildekvalitet (digitale systemer), AP/PA projeksjon m.v. å ha stor innvirkning på pasientdosen.

+ Jeg jobber på en røntgenavdeling og bærer persondosimeter. I den siste avlesingsperioden fikk jeg en avlesning på 8 mSv. Er dette farlig? Radiologi 22.10.2009
 


Den effektive helkroppsdosen er normalt en del lavere enn den dosen dosimeteret faktisk måler. Helkroppsdosimeteret (Hp[10]) måler dosen bak et filter i dosimeterholderen, hvilket tilsvarer dybdedosen i 10 mm bløtvev. Organene i kroppen ligger stort sett dypere enn dette, og mye av strålingen vil derfor ikke nå inn til dypereliggende organer og avsette dose. Halvverdilaget (HVL) for røntgenstråling i vev er noen få cm. Dette gjør at den dosen dosimeteret måler generelt vil være en del høyere enn den effektive dosen personen faktisk mottar.

Den effektive dosen representerer en veid gjennomsnittlig helkroppsdose. Denne dosen lar seg ikke måle direkte, men kan beregnes dersom en rekke fysiske og geometriske forhold rundt bestrålingssituasjonen er kjent.

Dersom personene i tillegg bruker beskyttelse som blyfrakk og thyroideakrage vil dosen bli redusert. Ifølge Franken et al. (3) kan den effektive dosen, ved bruk av blyfrakk, anslås til å være rundt 10-40 % av dosimeteravlesningen. Skjermingseffekten varierer blant annet med tykkelsen på blybeskyttelsen, eksponeringsgeometrien (forfra, sideveis, bakfra) og spenningen på røntgenrøret. Denne andelen gjelder dersom dosimeteret bæres på korrekt måte over beskyttelsen. Ved bruk av thyroideakrage i tillegg, vil den effektive dosen reduseres 5-10 % mer enn ved bare bruk av blyfrakk. En kombinasjon av 0,35 mm blyfrakk og 0,25 mm thyroideakrage vil gi en optimal skjermingseffekt slik at effektiv dose vil være ca. 10-15 % av doseavlesningen.

+ På persondosimetrirapportene som sendes ut til min avdeling er det oppgitt en dose for Hp[10] og Hp[0,07]. Hva betyr det? Radiologi 22.10.2009
 

Dosimetrene som brukes er termoluminescens dosimetre (TLD) fra Harshaw Bicron. Et dosimeterkort/-sett består av to ulike dosimetre. Den ene krystallen måler gjennomtrengende stråling bak 10 mm bløtvev (Hp[10]), mens den andre krystallen måler ikke-gjennomtrengende stråling bak en hudtykkelse på 0,07 mm (Hp[0,07]). Dosimeterkortet er plassert i en holder med to filtre som dekker de to dosimetrene. En forhøyning på 10 mm som simulerer bløtvev dekker helkroppsdosimeteret, mens en metallfolie som representerer 0,07 mm hud dekker huddosimeteret. Dosimeteravlesningen skjer i henhold til internasjonale anbefalinger fra ICRU report 47.

Hp[10] og Hp[0,07] kan således relateres til henholdsvis helkroppsdosegrensen på 20 mSv per år og huddosegrensen på 500 mSv per år.

+ Hvor stor er stråledosen til foster? Radiologi 22.10.2009
 

Det er bare når fosteret kommer inn i primærfeltet for stråling at dosene til foster blir av særlig betydning, d.v.s. ved røntgenundersøkelser av bekken/nedre abdomen (se tabell 1). Stråledosene varierer med apparatur og undersøkelsesteknikk, og dersom en mistenker at dosen er høyere enn 10 mGy bør en gjøre en beregning/estimat av dosen for aktuell undersøkelse. Av konvensjonelle røntgenundersøkelser vil urografi og LS columna gi doser til foster rundt 2 – 10 mGy, mens røntgen Colon kan gi så mye som 20 mGy. Det er ellers CT undersøkelser i nedre abdomen og bekkenregionen som gir de høyeste dosene, d.v.s. vanligvis rundt 10 – 50 mGy, men doser opp mot 100 mGy til foster er registrert. Stråledose til foster ved CT av LS columna vil som regel ligge under 10 mGy fordi uterus ligger utenfor det primære scanvolumet, men dette må vurderes ut fra bildematerialet.

 

Tabell 1. Stråledoser til pasient (moren) og foster ved et utvalg røntgenundersøkelser

Undersøkelse  Effektiv dose
pasient [mSv]
Dose til foster [mGy]
Gj.snittMaks
 Thorax (PA+AP)  0,12  <0,01> <0,01>
  Abdomen 1,3  1,4     4,2
 Pelvis 0,65 1,1  4
 Thoracal columna 0,5 <0,01 > <0,01>
LS columna 1,7 1,710
Urografi 3,5 1,7 10
V+D 4,5 1,15,8
Colon12,4 6,824
CT hode 2,0<0,005><0,005
CT thorax  11,5 0,08 0,4
CT abdomen 12,820,0 89,4
CT LS columna 4,59,5  33,5
CT pelvis9,830,9 91,9

 

+ Hva er en sikker pasientdose ved røntgendiagnostikk? Radiologi 22.10.2009
  Dosene fra røntgendiagnostikk er relativt lave og risikoen forbundet med dem er veldig liten sammenlignet med den direkte gevinsten pasienten får i form av en forbedret mulighet til å stille riktig diagnose. Den ”riktige” dosen for en gitt røntgenundersøkelse er hovedsakelig den laveste dosen som er nødvendig for å stille den riktige diagnosen. Denne vil variere fra pasient til pasient avhengig av deres medisinske problem, og derved valg av undersøkelsesmetode. Det er derfor ikke mulig å oppgi noen ”korrekt” eller ”sikker” dose for røntgenundersøkelser av ulike kroppsdeler som generelt kan brukes på alle pasienter. Det viktigste er at røntgenundersøkelsen er berettiget, det vil si at den har en klar medisinsk gevinst samtidig som det benyttes en så lav dose som mulig uten at det går utover den diagnostiske verdien. I de aller fleste tilfeller vil risikoen for pasientens helse være større dersom man ikke utfører røntgenundersøkelsen enn den lille risikoen strålingen vil medføre.
+ Hvor store magnetfelt gir vanlige elektriske apparater i hjemmet? 22.10.2009
  Alle apparater som bruker strøm vil være omgitt av et magnetfelt. Feltet avtar raskt med avstanden og i de fleste tilfeller vil du være ute av feltet på ca. 30 cm avstand. Noen apparater som klokkeradio kan ha større felt. Er du bekymret for slike felt kan du tenke på unngå å oppholde deg tett på elektriske apparater over tid.
+ Jeg er gravid og skal ta røntgen hos tannlegen. Er dette farlig? Tannrøntgen 22.10.2009
  Nei. Ved vanlig fotografering av tennene/kjeven brukes små strålefelt. Strålingen er rettet mot kjeven og mesteparten absorberes i kjevepartiet. Stråledosen til pasientens hud og kjeve er lave, og spredt stråling ned til mageområdet er neglisjerbar. Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet anser i alle tilfelle ikke stråledose til foster fra tannrøntgen som noe problem.