Spørsmål og svar

Ofte stilte spørsmål og svar.
Bruk menyen under for å velge tema.
  Spørsmål Emne Publisert ▲
+ Hva er forskjellen på røntgenstråling og stråling fra radioaktive kilder? Radiologi 22.10.2009
 

Røntgenstråling er kunstig skapt i et røntgenrør, der elektroner akselereres mot et fokus. Når elektronene nærmer seg fokus, vil de bremses ned og miste energi. Energien vil da avgis som varmestråling og røntgenstråling. Et annet ord for røntgenstrålingen er bremsestråling. Det vil også avgis noe stråling som kalles karakteristisk stråling. Energien til denne vil være avhengig av materialet i anodens fokus. Røntgenstrålingen avgis kun når man eksponerer og det er ikke stråling igjen i kroppen eller i rommet etterpå.

Enkelte stoffer er radioaktive, hvilket betyr at de er i en ustabil tilstand. Ved å avgi energi i form av stråling vil til slutt stoffet komme i en stabil tilstand. Denne prosessen kan ta minutter til tusentals år avhengig av type stoff. Strålingen kan, avhengig av stofftype, inneholde både alfa, beta og gammastråling, eller en kombinasjon av disse.

+ Hva er en CT? Radiologi 22.10.2009
  CT står for «computed tomography», eller dataassistert snittavbildning. CT er en mer avansert måte å benytte røntgenstråler på enn vanlig røntgen. Under et CT-skann ligger pasienten på en benk som føres gjennom et hull i maskinen. Et vifteformet strålefelt roterer rundt kroppen og fanges opp av et knippe detektorer på motsatt side. En datamaskin behandler dataene og rekonstruerer snittbilder av kroppen som vises på en TV-skjerm. Dataene kan også brukes til å rekonstruere bilder i ulike formater. Det brukes ofte intravenøs kontrastvæske i tilknytning til CT-undersøkelsen for å fremheve detaljer i bildene. CT-undersøkelsen er ellers smertefri.
+ Hva er en PET/CT? Nukleærmedisin 22.10.2009
 

PET/CT er to selvstendige metoder brukt samtidig for å ta bilder, PET og CT. PET står for «positron emissions tomography». PET er en nukleærmedisinsk apparatur, der pasienten vanligvis får en radioaktiv løsning via en injeksjon. Deretter måles radioaktiviteten som stråler ut av pasienten med detektorer i PET maskinen.

Fordelen ved PET er at man får et godt bilde av organenes fysiologi og funksjon. CT gir på den annen side en mye bedre avbildning mht. skarphet og detaljoppløsning av anatomien. Etterundersøkelsen legges bildene ovenpå hverandre og man får da både informasjon om posisjon og funksjon. PET/CT er derfor et spesielt godt hjelpemiddel i kreftdiagnostikken.

+ Jeg ammer mitt barn. Er det farlig å ta røntgenbilder? Radiologi 22.10.2009
  Nei. En kan trygt amme sitt barn etter en røntgenundersøkelse. Det er heller ikke slik at melken blir påvirket eller forringet av stråledosen fra undersøkelsen.
+ I hvilke perioder av graviditeten er det farligst å ta røntgen? Radiologi 22.10.2009
 

Embryo og foster er strålefølsomt under hele svangerskapet og hovedregelen er derfor at man bør unngå direkte røntgeneksponering av buken og bekkenet under denne perioden. Risiko og type skade er imidlertid avhengig av både dosen til foster og stadium i svangerskapet. Generelt sett gjelder at foster er mest strålefølsomt i 1. trimester, mindre strålefølsomt i 2. trimester og minst strålefølsomt i 3. trimester.

Dersom bestråling skjer før det befruktede egget har festet seg i livmoren vil en av to ting skje. Dersom bestrålingen har ført til skade på egget vil det ikke feste seg og ender i en tidlig spontanabort (ofte før man vet at man er gravid). Dersom egget fester seg har ikke bestrålingen ført til noen skade og egget vil utvikle seg til et embryo og siden til et foster.

+ Er det indikasjon for provosert abort etter en røntgenundersøkelse av tidlig gravid? Radiologi 22.10.2009
 

Nei, generelt ikke. Stråledose til foster vil for alle vanlige undersøkelsesprotokoller (vanlig røntgen, CT, nukleærmedisinsk diagnostikk) ligge godt under de verdiene en vurderer som indikasjon for abort isolert sett. Dette presiseres, da det er mye misforståelser her! Det er viktig å kunne informere pasienten om størrelsesorden av dose til foster for aktuell undersøkelse og risikoaspekter rundt dette, slik at det ikke oppstår unødig bekymring rundt en nødvendig undersøkelse.

Se også StrålevernInfo 15:2005: "Graviditet og røntgenstråling".

+ Er det en fare for at jeg må foreta en provosert abort etter en røntgenundersøkelse i tidlig gravid? Radiologi 22.10.2009
 

Nei, kommer man ikke opp i slike stråledoser i røntgendiagnostikk. Stråledosen til foster vil for alle vanlige undersøkelser (vanlig røntgen, CT, nukleærmedisinsk diagnostikk) ligge godt under de verdiene en vurderer som indikasjon for abort.

Se også StrålevernInfo 15:2005: "Graviditet og røntgenstråling".

+ Hva er strålingsrisikoen ved røntgendiagnostikk? Radiologi 22.10.2009
 

Strålingsrisikoen ved røntgendiagnostikk er svært lav. Risikoen består av en veldig liten økning i sannsynligheten for å utvikle kreft mange år eller tiår etter at bestrålingen fant sted.

Denne økte risikoen er minimal i forhold til forekomsten av kreftutvikling generelt (altså kreft som ikke kommer fra stråling). For de mest vanligste røntgenundersøkelsene (av armer, ben, lunger og tenner) er stråledosen så lav at den økte risikoen for å få av kreft i løpet av livet vil være mindre enn én av en million. Selv for undersøkelser som involverer mange røntgeneksponeringer og gjennomlysning (f.eks. tykktarmsundersøkelser) eller CT undersøkelser av større deler av kroppen, vil ikke den økte risikoen ligge på mer enn én ut av noen få tusen. Typisk risiko for å dø av kreft etter ulike røntgenundersøkelser i løpet av livet er gitt i ekstern link.

+ Hvor mange røntgenundersøkelser kan jeg ta på et år? Radiologi 22.10.2009
 

Antall røntgenundersøkelser på et år er helt avhengig av den enkeltes pasients medisinske situasjon. Det avgjørende er at hver enkelt røntgenundersøkelse bidrar til nyttig og nødvendig informasjon for den videre vurderingen og/eller behandlingen av pasienten. Da vil gevinsten alltid overgå den lille strålingsrisikoen som er forbundet med undersøkelsen.

Et høyt antall høydoseundersøkelser i løpet av et år (som f.eks. CT av kroppen) kan godt være berettiget for å stille riktig diagnose og/eller bestemme eller vurdere effekt av behandling av en alvorlig tilstand.

+ Hva er UV-stråling? Sol og UV 22.10.2009
 

Solen er vår viktigste kilde til UV-stråling, men bruken av kunstige UV-kilder er i dag utbredt innen mange forskjellige områder, både i kosmetiske, medisinske og industrielle sammenhenger, og den mest kjente kunstige kilden er sannsynligvis solarier.

Ultrafiolett (UV) stråling er som synlig lys, røntgen og radiobølger en type elektromagnetisk stråling. UV-stråling har høyere energi og kortere bølgelengde enn synlig lys, og vi kan ikke se denne strålingen. På samme måte som synlig lys deles inn i ulike farger– de vi ser i en regnbue – er UV-strålingen også inndelt i grupper, UVA, UVB og UVC.

All UVC-stråling fra sola stoppes i atmosfæren og er dermed ikke noe problem for oss. Ozon i atmosfæren absorberer og stopper dermed en god del av UVB-strålingen, mens UVA-strålingen ikke absorberes av ozon. UV-stråling trenger kun noen få millimeter inn i levende vev. Direkte helseeffekter av UV-stråling er derfor begrenset til hud og øye.