Spørsmål og svar

Ofte stilte spørsmål og svar.
Bruk menyen under for å velge tema.
  Spørsmål Emne ▼ Publisert
+ Bør pasienter som tar tannrøntgen beskytte skjoldbruskkjertelen (bruke thyroideakrage)? Tannrøntgen 23.01.2014
 
  • Ved intraoral tannrøntgen (vanlig tannrøntgen) bør det brukes thyroideakrage dersom skjoldbruskkjertelen treffes av eller er veldig nær primærstrålen.
  • Ved ceph-undersøkelser bør pasienter bruke thyroideakrage dersom strålefeltet treffer skjoldbruskkjertelen, så lenge dette ikke forstyrrer det kliniske bildet.
  • Ved OPG og CBCT-undersøkelser vil ofte bruk av thyroideakrage forstyrre det ferdige bildet, og anbefales generelt ikke. Et viktig stråleverntiltak for å redusere stråledosen til skjoldbruskkjertelen for pasient, er å blende inn strålefeltet slik at det sammenfaller med området av klinisk interesse.  
Tannklinikken bør utarbeide prosedyrer på i hvilke tilfeller det er aktuelt å bruke thyroideakrage på pasient.
+ Bør pasienter som tar tannrøntgen bruke blyfrakk? Tannrøntgen 23.01.2014
  Nei, dette er ikke nødvendig fordi spredt stråling ned til mageområdet er neglisjerbar. Gravide trenger heller ikke å bruke blyfrakk.
+ Er det trygt å jobbe i tannklinikk selv om jeg er gravid? Tannrøntgen 23.01.2014
  Ja. For yrkeseksponerte gravide skal ikke dosen til fosteret overstige 1 mSv etter at graviditeten er kjent. Dersom rommene der røntgenapparatene strå er tilstrekkelig skjermet og den gravide ikke oppholder seg inni selve røntgenrommet under eksponering, er det veldig usannsynlig at den gravide (og fosteret) i det hele tatt får en registrerbar dose. Dersom du er gravid bør du likevel informere din arbeidsgiver.
+ Hva er skjermingsanbefalningene knyttet til tannrøntgenapparater? Tannrøntgen 23.01.2014
  Dere må planlegge strålingen og skjermingstiltakene slik at allmennheten ikke kan bli eksponert for mer enn 0,25 mSv/år. For å oppfylle dette kravet kan dere velge å følge våre skjermingsanbefalninger gitt i Veileder 5, bilag 4. Skjermingsanbefalningene er konservative og vil ivareta dosekravet med god margin. For CBCT apparater som har en rørspenning over 100 kV anbefaler vi at dere involverer medisinsk fysiker i skjermingsvurderingen, det kan være at 1 mm blyekvivalens ikke er nok. Dersom dere velger å ikke følge våre skjermingsanbefalninger, må dere via beregninger, målinger eller dokumentasjon kunne vise at dosekravet er oppfylt. Dokumentasjon på skjerming, eller de vurderinger som er foretatt skal være tilgjengelig ved tilsyn fra Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet.
+ Jeg er gravid og skal ta røntgen hos tannlegen. Er dette farlig? Tannrøntgen 22.10.2009
  Nei. Ved vanlig fotografering av tennene/kjeven brukes små strålefelt. Strålingen er rettet mot kjeven og mesteparten absorberes i kjevepartiet. Stråledosen til pasientens hud og kjeve er lave, og spredt stråling ned til mageområdet er neglisjerbar. Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet anser i alle tilfelle ikke stråledose til foster fra tannrøntgen som noe problem.
+ Er strålebehandling farlig? Stråleterapi 15.01.2014
  Det er ikke et enkelt svar på dette spørsmålet. Hensikten med strålebehandlingen er å ødelegge kreftcellene. Strålingen ser ingen forskjell på normale, friske celler og kreftcellene. Derfor vil også de friske cellene bli ødelagt. Under planlegging av strålebehandlingen søker man å gi kreftsvulsten så høy stråledose som mulig, men samtidig gi normalvevet minst mulig stråledose. Strålebehandlingen kan gi bivirkninger, slik som kvalme, svimmelhet, rødhet i huden etc. Dette er bivirkninger som går over. Strålingen kan også gi bivirkninger som kan komme i lang tid etter strålebehandlingen. Hvilke bivirkninger dette gjelder og hyppighet av disse er avhengig av hvor stor stråledose som er gitt og i hvilket område på kroppen. Det er viktig å ta hensyn til dette under planleggingen, slik at risikoen for at skader skal oppstå er minimal. Ulike organ i kroppen har ulik toleranse for stråling, og det er viktig å holde seg innenfor de anbefalte dosegrensene for de ulike organene. Nytten av strålebehandlingen blir alltid vurdert opp mot andre behandlingsformer og mulige bivirkninger. Alle pasienter har krav på å få informasjon om risikoen ved behandlingen.
+ Gjør det vondt å få strålebehandling? Stråleterapi 17.01.2014
  Nei, i utgangspunktet gjør det ikke vondt å få strålebehandling. Du kan høre en lyd fra behandlingsmaskinen når strålingen er på, men ellers kan du ikke merke strålingen på noen måte.
+ Hva er fordelene med protonbehandling? Stråleterapi 15.01.2014
  Fordelen med protonbehandling er at man kan oppnå høy stråledose i kreftsvulsten, og lite eller ingen stråledose i vevet rundt. Dette er gunstig i de tilfeller hvor svulsten ligger tett innpå kritiske organer i kroppen.
+ Hva er protonbehandling? Stråleterapi 15.01.2014
  Protonbehandling er en form for strålebehandling, hvor pasienten blir bestrålt med protoner. Protonene finner vi inne i atomkjernen. Det er ikke tilbud om slik behandling i Norge pr i dag.
+ Hva er strålebehandling? Stråleterapi 15.01.2014
  Strålebehandling er en behandling hvor man bruker stråling med høy energi til å ødelegge celler i kroppen. Som oftest er det snakk om kreftceller. Strålingen vekselvirker med vevet i kroppen og skader både friskt vev og kreftvev. Derfor tilstreber man å gi høy stråledose der kreftsvulsten er, og minst mulig stråledose til det friske vevet.