Spørsmål og svar

Ofte stilte spørsmål og svar.
Bruk menyen under for å velge tema.
  Spørsmål Emne Publisert ▲
+ Jeg arbeider på en røntgenavdeling og har nettopp oppdaget at jeg er gravid. Hvilke anbefalinger har Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet for meg? Radiologi 22.10.2009
 

Etter at du har oppdaget at du er gravid, bør du informere arbeidsgiver om svangerskapet. I samarbeid med nærmeste leder må det gjøres en vurdering av dine arbeidsoppgaver. Dersom det er sannsynlig at dosen til foster (fosterdosen) kan overstige 1 mSv i den resterende delen av graviditeten, må arbeidsoppgavene tilpasses slik at en doseoverskridelse ikke lengre er mulig eller du trenger omplassering.

For vurdering av fosterdosen kan tidligere persondoseavlesninger benyttes dersom ikke arbeidsforholdene er vesentlig forandret etter påvist graviditet. Som et estimat på fosterdosen kan huddosen til magen din benyttes. Estimatet er konservativt og vil gi en god margin til den faktiske fosterdosen.

Som en generell regel bør ikke gravide arbeidstakere arbeide inne på et gjennomlysningslab. Imidlertid er det ikke noe i veien for å jobbe ved sjaltepulten eller utenfor de skjermete veggene (dvs. utenfor klassifisert område).

Thoraxfotografering på stue er heller ikke noe strålehygienisk problem, hvis man utviser forsiktighet ved å holde avstand (3-4 meter) og bruke blyfrakk.

+ Bør jeg som gravid radiograf arbeide med mammografi? Radiologi 22.10.2009
  Ved mammografi brukes det lav energi på røntgenstrålingen. Følgelig vil dette medføre en begrenset dannelse av spredt stråling til omgivelsene samt en liten penetreringsevne. I tillegg står radiografen bak en blyglasskjerm som gir god beskyttelse. Et mammografilaboratorium er, med tanke på strålerisiko, et av de sikrere stedene for en radiograf å arbeide på.
+ Hva mener Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet om bruken av gjennomlysning for innstilling av pasienter? Radiologi 22.10.2009
 

Dette har vært et omstridt tema i mange år. Utviklingen av røntgenutstyr, med gjennomlysning på overbordsrør med fotografering, har imidlertid lagt det til rette for å bruke denne teknikken. Ved enkelte pasienter og undersøkelser kan dette være en korrekt metode å bruke, pga. en gevinst i form av mindre omtak samt større muligheter å blende inn strålefeltet presist. I slike tilfeller kan innstilling vha. gjennomlysning i enkelte tilfeller bidra til en redusert pasientdose. Dette trenger imidlertid ikke å være tilfelle, da valg av gjennomlysningsautomatikkens innstilling sterkt vil påvirke pasientdosen.

Ved bruk av denne rutinen bør pasienten grovinnstilles først vha. sentreringslys, før det evt. gjøres kontroll med gjennomlysning. Hvis utstyret har mulighet for manuell innstilling av mA for gjennomlysningen, eller andre dosereduseringsteknikker ved gjennomlysning, skal denne muligheten brukes.

Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet mener at hver avdeling bør gjennomgå sine prosedyrer, samt vurdere ved hvilke undersøkelser det eventuelt kan foretas innstilling vha. gjennomlysning. Dette bør nedfelles i de skriftlige prosedyrene.

+ Hvilken tykkelse på blyfrakk anbefaler Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet? Radiologi 22.10.2009
  Anbefalt ekvivalent blytykkelse på blyfrakken er avhengig av hvilke arbeidsoppgaver og hvilke typer røntgenundersøkelser man arbeider med. Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet anbefaler en tykkelse på 0,25 mm blyekvivalens for arbeid i vanlige røntgenrom under fotografering og gjennomlysning mens en tykkelse på 0,35 mm blyekvivalens er anbefalt for arbeid nær pasient under angio- og intervensjonsprosedyrer, eller prosedyrer der det kreves mye eksponering I tillegg bør 0,35 mm blyfrakk brukes ved for eksempel bariumkontrastundersøkelser, der høyspenningen er forholdsvis høy. Blyfrakkens lengde og design bør være tilpasset den enkelte arbeidstaker og dennes arbeidsoppgaver.
+ Hva er hensikten med å legge et blyteppe over pasientens mage? Noen påstår at bruk av blyteppe forverrer situasjonen fordi "strålene stenges inne av teppet og slår fram og tilbake"? Radiologi 22.10.2009
  Hensikten med blyteppe er først og fremst å skjerme for primær stråling.
Dersom feltet er mer enn 5 cm fra gonadene vil teppet ikke ha noen effekt, fordi dosen til gonadene kommer fra spredt stråling inne fra pasienten selv og ikke utenfra (med en halvverdilagstykkelse i vev på noen cm, så det blir fort veldig lite igjen).
Teppet kan imidlertid ikke øke mengden av spredt stråling heller (refleksjon av røntgenstråling fra bly er minimal), så teppet gjør ingen skade.
+ Er det lurt å skjerme pasientens gonader (eggstokker og testikler) ved for eksempel thorax fotografering? Radiologi 22.10.2009
  En skjerming av pasientens gonader, ved for eksempel røntgen thorax, vil ikke gi noen praktisk dosereduksjon. Den spredte strålingen som genereres ved eksponeringen, vil i all hovedsak genereres i pasienten selv, og den kan ikke skjermes vekk. I tillegg er gonadene langt fra primærstrålefeltet ved røntgen thorax. Dette bør avdelingen ha en enhetlig holdning til, slik at man unngår at pasienter synes at ”radiografen som tok bildene forrige gangen var flink, fordi jeg fikk blybeskyttelse”.
+ Skal man spørre alle kvinner i fertil alder om mulighet for graviditet uavhengig av hvilket område man skal undersøke, eller bare dersom undersøkelsen omfatter abdomen/bekkenområdet? Radiologi 22.10.2009
 

Ja, man bør spørre i alle tilfeller. Dersom kvinnen er gravid er det viktig å gi informasjon om doser og risiko, slik at hun ikke senere bekymrer seg unødig. Dersom hun er gravid, eller må betraktes som tidlig gravid, gjelder følgende:

  • For undersøkelser av hode, nakke, tannlegerøntgen, ekstremiteter, røntgen thorax og mammografi, ser vi ikke noen grunn til spesielle forholdsregler fordi stråledosen til foster er neglisjerbar. 
  • Rene utredningsundersøkelser i området abdomen, rygg og bekken bør søkes utsatt til siste halvdel av svangerskapet, hvis det er medisinsk forsvarlig.
  • For røntgenundersøkelser i området nedre abdomen/bekken av gravide i første trimester må den medisinske indikasjonen avveies spesielt nøye. Alternative undersøkelsesmetoder må vurderes (MR), eller at undersøkelsen tilpasses for om mulig å begrense stråledose til foster mest mulig (få bilder, streng innblending, korte gjennomlysningssekvenser, CT med høy pitch, lavere mAs). Av logiske årsaker må ikke dette flytte fokuset vekk fra hensynet til mors liv og helse, d.v.s. akutte skader og tilstander som må utredes.
  • Forslag til prosedyre for kvinner i fertil alder:
    Flytskjema

Klikk på bildet for en større versjon.

+ I hvilke tilfeller skal man skjerme menns testes? Radiologi 22.10.2009
 

Skjerming av testes skal gjennomføres på menn yngre enn ca. 50 år, hvis testes blir liggende i primærstrålefeltet eller nærmere enn 5 cm fra feltkant. I de fleste tilfeller kan testes skjermes uten tap av diagnostisk informasjon. Eksempel på undersøkelser der testesskjerming bør benyttes er urinveis- undersøkelser, LS columna og pelvis.

Skjerming av testes skal i hovedsak gjennomføres med bruk av scrotumkapsel med en skjermingsevne tilsvarende > 0,5 mm bly. Når testes ligger i primærstrålefeltet kan scrotumkapsel gi en dosereduksjon på 85-95% avhengig av eksponeringsparametre. Dersom testes blir liggende utenfor strålefeltet, men nær feltkant, kan en scrotumkapsel gi en dosereduksjon på ca. 50%. Dersom testes blir liggende mer enn 5 cm fra feltkanten vil dosen til testes grunnet spredt stråling bli liten. Det er derfor liten hensikt med scrotumkapsel i slike tilfeller.

+ I hvilke tilfeller skal man skjerme kvinners ovarier (eggstokker)? Radiologi 22.10.2009
 

Skjerming av ovarier kan gjennomføres på kvinner yngre enn ca. 45 år, hvis ovariene blir liggende i primærstrålefeltet i AP projeksjoner. En dosereduksjon på opptil 50% kan da oppnås. Skjerming skal ikke gjennomføres hvis det dekker strukturer av klinisk interesse. Hvis ovariene ligger utenfor primærstrålefeltet gis det ikke noen anbefaling om skjerming. Ovarialdosen skyldes da spredt stråling fra det bestrålte volumet som ikke kan skjermes vekk.

Skjerming av ovarier bør gjennomføres med blygummi på pasientens hud. Skjermene bør være spesielt utformede og av egnet størrelse og form. Skjermingsevnen skal være tilsvarende minst 1 mm bly. Nytteeffekten ved bruk av ovarieskjerming (maksimalt ca. 50 %) må sees i relasjon til risikoen for å dekke strukturer av klinisk interesse. Praktisk bruk av ovarieskjerming stiller også store krav til radiografisk posisjonering. Bruk av mer PA projeksjoner er en god måte å redusere ovarialdosen (samt linse- og brystkjerteldosen) på.

+ Hva med skjerming av små barn? Radiologi 22.10.2009
  Det finnes egne anbefalinger for barn i EUs kvalitetskriterier for pediatri. Gonadebeskyttelse er her mer i allmenn bruk enn tilfellet er for voksne pasienter, fordi avstandene er små mellom organer, og delvis av fixeringshensyn.