Radioaktiv forurensning i jord

Tilbake

Publisert 11.10.2013, oppdatert 18.09.2018 13:43

Stikkord: Radioaktivitet i miljøet, Jord

Tsjernobyl-ulykken førte med seg store mengder radioaktiv forurensning til Norge, spesielt til fjellområder i Sør-Norge og til Nord-Trøndelag og sørlige deler av Nordland. I naturlig jord har radioaktivt cesium en tendens til å ha lang oppholdstid i det øverste jordlaget, hvor det kan være tilgjengelig for opptak i planter og sopp.

Store geografiske forskjeller

Mesteparten av dagens radioaktive forurensning i Norge skyldes Tsjernobyl-ulykken i 1986. Da ulykken skjedde, blåste vinden fra Tsjernobyl opp mot nordvestlige deler av Europa, og mye av de radioaktive stoffene falt med nedbør i Gudbrandsdalen, Valdres, indre deler av Trøndelagsfylkene og sørlige deler av Nordland. Fordi det var til dels store lokale forskjeller i nedbørsmengden mellom de ulike områdene, kan vi også finne store lokale forskjeller av mengden radioaktiv forurensning i jorda.

Cesium-137 har hatt størst betydning på lang sikt

Nedfallet fra Tsjernobyl besto av en rekke forskjellige radioaktive stoffer. I Norge målte vi de høyeste konsentrasjonene av jod-131, cesium-137 og cesium-134 de første dagene etter ulykken. På lenger sikt har det vært radioaktivt cesium, og spesielt cesium-137, som har vært det største problemet i Norge. Cesium-137 har en fysisk halveringstid på 30 år, noe som betyr av det kan bli i naturen i lang tid. Stoffet kan tas opp av planter og sopp. Når planter og sopp råtner, eller når de blir spist av dyr som så skiller ut de radioaktive stoffene igjen, føres den radioaktive forurensningen tilbake til jorda.

Jordas fysiske og kjemiske egenskaper er viktig for sårbarhet og varighet

Jordas fysiske og kjemiske sammensetning har stor betydning for mengden radioaktivt cesium som tas opp i planter, og i noen tilfeller kan dette være like avgjørende som mengden radioaktivt nedfall i området. Derfor kan man for eksempel finne like høye, eller til og med høyere, nivåer av radioaktivt cesium i mange planter på sørlandskysten, enn i de betydelig mer forurensede områdene i Jotunheimen/Valdres.

I motsetning til landbruksjord, som tilsettes næringsstoffer gjennom gjødsel, er naturlig jord ofte sur og næringsfattig, noe som fører til at planter i utmarksområder tar opp mer radioaktivt cesium. Plantenes rotsone begrenser seg ofte til humuslaget, hvor vi også vanligvis finner mesteparten av det radioaktive cesiumet. Landbruksjord pløyes årlig, og dette reduserer konsentrasjonen øverst i jorda og dermed mengden cesium som er tilgjengelig for planteopptak. Naturlig jord er derfor mer sårbar for radioaktiv forurensning enn landbruksjord.

Landsomfattende undersøkelser av cesium-137 i naturlig jord gjennomføres ca. hvert tiende år. Undersøkelser fra 1986, 1995 og 2005 viser en nedgang i radioaktivitet i de øverste 3 cm av jorda over tid. Nedgangen varierer mye, og er generelt raskere i sørlige og kystnære områder enn i innlandet.

Cesium-137 i jord

Cesium-137 i jord 1986 til 2015

Cesium-137 i jord 1986 til 2015