Radioaktivtet i skalldyr

Tilbake

Publisert 07.10.2013, oppdatert 22.10.2018 11:00

Stikkord: Radioaktivitet i miljøet, Radioaktivitet i marint miljø

Nivåene av radioaktivitet overvåkes i ulike typer skalldyr langs norskekysten. Vi finner noe høyere nivåer av technetium-99 i hummer enn i andre arter, men nivåene er likevel lave og utgjør ingen helsefare.

Nivåene varierer mellom artene

Hvor mye radioaktivitet som tas opp i forskjellige dyr i havet varierer fra stoff til stoff og mellom arter. For eksempel tar hummer opp mer technetium-99 enn andre skalldyr, men nivåene i hummer er likevel lave. Blåskjell tar også generelt opp mer polonium-210 sammenlignet med mange andre arter.

Overvåkning av skalldyr

Strålevernet har ansvaret for den rutinemessige overvåkningen av radioaktivitet i skalldyr langs norskekysten. Vi tar prøver av både krepsdyr (for eksempel krabber og reker) og bløtdyr (for eksempel skjell og snegler). Innsamlede prøver blir hovedsakelig analysert for cesium-137 og technetium-99. I prøver av skjell måler vi også polonium-210.

Kilder til radioaktivitet i skalldyr

Technetium-99 stammer blant annet fra Sellafield-anlegget i Storbritannia, mens cesium-137 stammer fra både Sellafield og Tsjernobyl-ulykken. Polonium-210 er et naturlig radioaktivt stoff.

Mer informasjon om nivåene av ulike radioaktive stoffer i skalldyr finner du på våre sider på Miljøstatus.