Bruk av åpne radioaktive kilder i industri og forskning

Tilbake

Publisert 26.05.2014, oppdatert 27.12.2018 13:18

Stikkord: Stråling i industri og forskning , Åpne radioaktive kilder

Med en åpen radioaktiv kilde, mener vi et radioaktivt stoff i form av gass, væske eller fast stoff som ikke er innkapslet. Åpne radioaktive kilder har mange bruksområder, og enkelte bruksområder er underlagt krav om godkjenning etter § 8 i strålevernforskriften.

Åpne kilder til bruk i forskning. Foto: Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet

Åpne kilder til bruk i forskning. Foto: Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet

Holder det at jeg melder eller trenger jeg godkjenning?

Her er tre eksempler på former for bruk av åpne radioaktive kilder som krever godkjenning:

  • Omfattende, ikke-medisinsk forskningsmessig strålebruk. Gjelder typisk for høgskoler, universiteter og virksomheter der det brukes åpne radioaktive kilder i flere laboratorier. Merk at krav om godkjenning ikke gjelder undervisning og rutinemessig analyse.
  • Bruk av åpne radioaktive kilder til sporundersøkelser utenfor laboratorium. Dette omfatter injisering av radioaktive stoffer med det formål å følge ulike prosesser i naturen, som f.eks. grunnvannbevegelser, kartlegge oljereservoarer med mer. Se eget avsnitt om sporundersøkelser.
  • Bruk av åpne radioaktive kilder med aktiviteter større enn 104 ganger unntaksgrensene i strålevernforskriftens vedlegg, eller krever type A isotoplaboratorium etter forskriftens § 26.

Annen bruk av åpne radioaktive kilder krever at du sender melding til Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet  via vårt meldesystem, i tråd med strålevernforskriftens § 12. Merk at bruk av aktivtetsmengder under unntaksgrensene som er angitt i vedlegg til strålevernforskriften, ikke er meldepliktig.

Trenger virksomheten min tillatelse til radioaktiv forurensning?

I tillegg til å følge opp eventuell melde- og godkjenningsplikt, må virksomheter ha tillatelse til radioaktiv forurensning dersom bruken av åpne radioaktive kilder kan medføre radioaktiv forurensning. Det være tilførsel eller utslipp av radioaktivt materiale til luft, vann eller jord, med total eller spesifikk aktivitet som er større eller lik verdiene gitt i vedlegg II til forskrift om radioaktiv forurensning og avfall.

Sporundersøkelser (tracerundersøkelser)

I industri og forskning brukes åpne radioaktive kilder gjerne til sporundersøkelser, det vil si at radioaktive stoffer brukes til å følge en eller annen fysisk, kjemisk eller biologisk prosess. Det å følge en slik prosess er mulig fordi strålingen fra enkelte radioaktive stoffer lar seg måle, selv når bare ørsmå mengder av det radioaktive stoffet er tilstede.

Eksempler på sporundersøkelser:
Vann hvor det ene hydrogenatomet i vannmolekylet er byttet ut med den radioaktive hydrogenisotopen tritium, oppfører seg som vanlig vann og kan for eksempel brukes til å følge grunnvannsbevegelser. På samme måte som vann kan merkes med tritium, kan også proteiner merkes med radioaktive stoffer. Det gjør det mulig å følge omsetningen av næringsstoffer i biologiske systemer. 

Strålevern ved bruk av åpne radioaktive kilder

Det finnes et stort antall radioaktive stoffer med mange ulike bruksområder, og forhold som kjemisk element, strålingstype, halveringstid med mer, vil spille inn, når en skal velge hvilket radioaktivt stoff som skal brukes. For å følge relativt hurtige prosesser, som skjer over timer og dager, bør en av strålevernhensyn bruke stoffer med en halveringstid på timer eller noen få dager.

Når en bruker åpne radioaktive kilder som sender ut betastråling, bør en av strålevernhensyn velge et stoff som sender ut betastråling med lav energi og derav har lav gjennomtrengningsevne, eksempelvis tritium, 3H.

Strålevernsproblematikken ved bruk av åpne radioaktive kilder vil langt på vei være den samme som for kapslede radioaktive kilder, men i tillegg forekommer risiko for kontaminering og for utilsiktet inntak av det radioaktive stoffet gjennom hud, nese og munn.