Radioaktvitet i ferskvann

Tilbake

Publisert 04.10.2013, oppdatert 21.12.2018 11:26

Stikkord: Radioaktivitet i miljøet, Ferskvann

Ferskvannssystemer kan rammes hardt av radioaktivt nedfall. Ferskvannsfisk tar opp cesium både med gjellene og via føde. Ørret tar opp mer radioaktivt cesium enn røye grunnet ulik føde og mengde samt forskjellig oppholdssted i vannet store deler av året.

Ferskvannssystemer kan rammes hardt av radioaktivt nedfall. Foto: Synne Egset

Ferskvannssystemer kan rammes hardt av radioaktivt nedfall. Foto: Synne Egset

Radioaktivitet i innsjøer

En stor del av det radioaktive nedfallet som treffer en innsjø direkte vil sedimenteres på bunnen eller blir transportert videre nedover i vassdraget. Sedimentene er hovedlageret for radioaktivt cesium, og gjennom avrenning fra terrenget rundt og langsom frigjøring fra sedimentene blir innsjøene imidlertid stadig tilført radioaktive stoffer. Derfor kan det bli langvarige høye nivåer i ferskvannssystemer.

Overvåkning av ferskvannsfisk

Ferskvannsfisk kan ta opp radioaktivt cesium gjennom både gjeller og maten den spiser. I forurensede områder inneholder fisken fortsatt radioaktivitet fra Tsjernobyl-ulykken. Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA) koordinerer overvåkning av ulike arter ferskvannsfisk i flere innsjøer i Trøndelag og Oppland.

Sammenhengen mellom mengden radioaktivt nedfall over ferskvann og nivået av radioaktive stoffer i fisk, er kompleks. I samarbeid med Norsk institutt for naturforskning (NINA) og Universitetet i Oslo overvåker DSA hvordan radioaktivitet oppfører seg i to referanseinnsjøer – Høysjøen i Nord-Trøndelag og Øvre Heimdalsvatn i Oppland.

Våre oppdaterte data om ferskvannsfisk finner du på Miljøstatus.