MR

Tilbake

Publisert 06.01.2014, oppdatert 21.12.2018 13:35

Stikkord: Radiologi

MR (Magnetisk resonans) benyttes i medisinsk bildediagnostikk for å lage snittbilder av menneskekroppen på samme måte som CT (computertomografi) bruker røntgenstråling. Siden man ved MR benytter en helt annen teknologi enn CT, vil informasjonen man kan lese ut fra bildene være ulik den informasjonen man kan lese utfra CT-bilder.

MR-maskin. Foto: Anders Widmark, DSA.

MR-maskin. Foto: Anders Widmark, DSA.

Bruk av MR

MR har mange fordeler framfor røntgen ved valg av bildemodalitet i diagnostikk. Blant annet kan man lettere skille mellom ulike bløtdelskomponenter i et MR-bilde. I tillegg innebefatter ikke undersøkelsen bruk av ioniserende stråling, og det er derfor ingen kjent risiko for å utvikle kreft. MR kan derimot ikke alltid benyttes av personer som har pacemaker eller metall i kroppen.

Tilgangen på MR-maskiner er begrenset i Norge på grunn av de store kostnadene forbundet med kjøp og drift av MR sammenlignet med for eksempel CT. Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet bidrar kontinuerlig i arbeidet med å optimalisere bruken av bildediagnostikk i forhold til hva man ønsker å undersøke.

MR-undersøkelsen

MR egner seg spesielt godt til å visualisere blant annet bløtvev hjernen, ryggraden, hjertet og annen muskulatur.

Under en MR undersøkelse produseres bilder av kroppens anatomi ved å benytte tre ulike magnetfelt:

  • Et sterkt statisk felt
  • Et magnetfelt som forandrer seg langsomt, et såkalt gradientfelt
  • Et radiofrekvent magnetfelt

Det statiske magnetfeltet

Dette magnetfeltet finnes i hele MR-rommet, men er sterkest inne i MR-apparatet hvor pasienten befinner seg. Vanligvis merker ikke vi mennesker dette magnetfeltet, men det kan påvirke metall med magnetiske egenskaper og gi opphav til forstyrrelser hos personer som har pacemaker.

De varierende magnetfeltene

Det radiofrekvente feltet avgir energi til kroppens vev. Dette kan av pasienten oppleves som en lokal varme ledsaget av svetting, men energien er sjelden så stor at dette blir ubehagelig for pasienten.

Gradientfelt som endrer seg langsomt kan gi opphav til lett vibrasjon i muskulatur eller kløe. Dette er forbigående og ufarlig og i praksis forekommer dette svært sjelden.

Fremstilling av bilder

Magnetfeltene påvirker vannmolekylene i kroppen. Kontrastene i bildene oppstår fordi ulike organer inneholder ulike mengde vann, og fordi vannmolekylene er bundet med ulik fasthet i vevet.

Forholdsregler for pasient og arbeidstaker

Personer med pacemaker, ferromagnetiske implantater eller implanterte magnetiske komponenter bør ikke utsettes for magnetfelt over 0,5 mT dersom man ikke vet om det er MR-kompatibelt.

Gravid arbeidstaker

Resultater så langt gir ikke holdepunkter for at de elektromagnetiske feltene ved MR-apparater kan skade fosteret, men det anbefales en føre var praksis. Gravide arbeidstagere kan arbeide i og rundt MR-rommet i alle stadier av svangerskapet, men anbefales å begrense oppholdstiden i selve MR-rommet til et minimum. Gravide oppfordres til ikke å forbli i MR-rommet under scanning.

For ytterligere anbefalinger om sikkerhet, se veileder 5 kap. 4.4.