Synlig lys og infrarød stråling

Tilbake

Publisert 22.01.2014, oppdatert 17.01.2019 11:10

Stikkord: Laser og lys, Blått lys, Intenspulset lys (IPL), Infrarødstråling (IR), Synlig lys

Optisk stråling kan være skadelig ved for høy eksponering. Optisk stråling er en samlebetegnelse på synlig lys, infrarød stråling og ultrafiolett stråling. Når vi får optisk stråling på oss, når den huden og øynene, men den trenger ikke inn til de indre organene. For mye optisk stråling kan skade huden ved at den blir solbrent eller for varm. Øynene kan utvikle grå stær eller få skader på netthinnen.

Det finnes naturlige og kunstige kilder til optisk stråling. Den viktigste naturlige kilden er sola. Blant kunstige kilder finner vi for eksempel laser, lysdioder (LED), lysrør, glødelamper, infrarøde kilder i badstuer og varmelamper, intense lamper brukt i medisin (intenst pulset lys, IPL), utstråling fra sveising, m.v.

Her ser vi nærmere på synlig lys og infrarød stråling. Du kan lese mer om ultrafiolett (UV) stråling på temasidene våre om sol og UV.

Synlig lys

Den viktigste kilden til synlig lys er sola.

Effekter på huden

Synlig lys i moderate mengder påvirker ikke huden, verken positivt eller negativt. Men intenst lys kan føre til oppvarming av huden. Enkelte stoffer vi får i oss eller på huden, kan reagere med lys og UV gjennom det vi kaller fotosensibilisering. Ved kontakt med slike stoffer kan huden hos noen reagere på lys med symptomer som ligner på solforbrenning eller soleksem.

Det er funnet stoffer som reagerer på lys i mat, kosmetikk, medisiner, industrikjemikalier og planter. Mer enn hundre produkter står oppført med fotosensibilitet som bivirkning i Felleskatalogen. Er du usikker, sjekk med legen din om medisinene du tar gjør deg følsom for lys.

Noen sykdommer og noen naturlige stoffer vi har i huden, kan også være følsomme for lys.

Øyeskader

Normale lysforhold skader ikke øynene. Øynene er bygget slik at de er beskyttet mot for sterkt lys: Pupillen trekker seg sammen, vi myser i sterkt lys, eller vi kniper øynene igjen eller snur oss bort om lyset blir for sterkt. Sterke lasere og intense blitzlamper, IPL brukt til behandling, kan under uheldige omstendigheter føre til alvorlig og permanent synsskade.

Medikamenter kan også samles i øyelinsen, reagere med lys og fremskynde utviklingen av grå stær.

Blått lys

Blått lys i solspekteret og i lyskilder virker gjennom øynene på en slik måte at lyset regulerer døgnrytmen. Konsentrasjonen av søvnhormonet melatonin i blodet blir redusert, og kroppen og psyken innstiller seg på at dagen starter.

Ved svært sterkt blått lys og langvarig bestråling av øyet kan det oppstå skader på netthinnen. Slike skader er observert hos folk som har sett på solformørkelser med utilstrekkelig filter. Lenge trodde man at skadene kom av at netthinnen var blitt oppvarmet ved at linsen hadde fungert som et brennglass, men det er senere vist at skaden oppstår ved at den blå delen av spekteret forårsaker kjemiske endringer uten noen oppvarming som benevnes som en egen skademekanisme, blålysskade.

Nyfødte som behandles med blått lys mot gulsott, får høye doser og må bruke øyebeskyttelse under behandlingen.
Når lys fra sterke lamper brukes i arbeidslivet, kan det oppstå risiko for øyeskader om lampene sender ut mye blått lys og folk i nærheten ikke beskytter øynene. Et eksempel er tannhelsepersonell som driver med lysherding av fyllinger.

Laser

En laser sender optisk stråling i en tynn strålebunt i et smalt bølgelengdeområde. Lasere er nyttige i mange sektorer i samfunnet. Vi finner dem i medisinske klinikker, hos noen tannleger, i industrien og de kan brukes til å måle hastigheten på kjøretøyer.

Laserstrålen kan fokuseres på et svært lite område og gi en lokal oppvarming. I tillegg kan den være pulset, og korte laserpulser kan gi svært høy energi. Disse fenomenene gjør at laserstråling virker annerledes enn normal optisk stråling hvor energitettheten ikke blir så stor. Helseeffektene på huden og øynene kan derfor bli mer alvorlige etter eksponering for en laserstråle. Om laseren er svak eller om strålen spres ut over et stort område, virker ikke en laser annerledes på kroppen enn vanlig lys fra en lampe.

Infrarød stråling

Infrarød stråling (IR) kalles ofte varmestråling og kommer fra ovner, bål og varme gjenstander. Denne strålingen er en del av det optiske spekteret som vi ikke kan se, men som har lengre bølgelengde enn synlig lys.

Bruksområder

  • Badstue – IR-sauna:
    IR-saunaer varmer opp kroppen gjennom direkte bestråling fra IR-elementer, uten at høy lufttemperatur og luftfuktighet er nødvendig. Det er neppe noen bivirkninger med dette, bortsett fra at man kan bli overopphetet som i en vanlig badstue. 
  • Varmelamper:
    Varmelamper sender ut IR-stråling i passe mengder for å opprettholde kroppstemperaturen. De er ikke helsefarlige og riktig bruk av varmelamper i fjøs, utgjør ingen helsefare for dyr.
    IR-stråling er også utbredt i forbindelse med tørking/herding i industrielle prosesser.

Helseeffekter

Vanlig bruk av infrarød stråling varmeelementer, IR-badstuer, terrassevarmere eller industriovner medfører ingen strålefare, men på nær avstand eller ved ekstremt høy intensitet kan de øke kroppstemperaturen og gi ubehagelig varmefølelse, smerte, heteslag, lokale hudforbrenninger eller øyeskader.

De kjente effektene av langvarig eksponering for IR-stråling er vedvarende rødhet i huden som ligner solskader og kroniske skader på øyelinsen. Vedvarende rødhet i huden kan i sjeldne tilfeller føre til hudkreft og kroniske skader på øyelinsen kan føre til grå stær.

Det har skjedd at glassblåsere som står vendt mot glødende masse mye av arbeidsdagen gjennom mange år, har fått grå stær.
I tilfeller hvor arbeidstakere utsettes for infrarød stråling, er det arbeidsgivers ansvar å holde eksponeringen lavest mulig og i alle fall under grenseverdiene, se arbeidsmiljøloven og forskrift om tiltaks- og grenseverdier, kapittel 4 og 7 og vedlegg 3 og 4.

LED-lys

LED-lys (lysdiode) krever svært lite strøm, samtidig som det gir langt mer lys og har om lag femti ganger lengre levetid enn en ordinær lyspære.

Noen LED-lys er veldig sterke og gir et konsentrert lys. De svake typene som vi finner i små hodelykter, i innendørs og utendørs belysning, er ufarlige og innebærer ingen risiko for øyeskade. Noen mener at LED-kilder skaper mer blending enn konvensjonelle kilder fordi de er små og intense.

LED-lys med høyere lysstyrke, f.eks. enkelte blå og hvite LED som brukes hos tannlegen, har sterk nok stråling til å forårsake blålysskade på øynene. Tannhelsepersonell bør derfor bruke øyebeskyttelse, men normalt er ikke LED farlig for pasienten. Du kan få øyeskade hvis du jobber på verksted og blir utsatt for sterke lamper fra billys eller industrielle lamper.

Andre lyskilder

Lyskilder som kun er beregnet for belysning, har ikke stort fokus hos Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet, men de kan ha risikomomenter ved seg. Den internasjonale belysningskommisjonen, representert i Norge ved Norsk Lystekniske Komité, har utarbeidet en internasjonal standard som plasserer lamper i ulike kategorier utfra risiko for stråleskader, NEK EN 62471. Vi vurderer ikke om optiske kilder er egnet til belysningsformål. For informasjon om belysning, se www.lyskultur.no