Kjernekraftverk

Tilbake

Publisert 21.09.2014, oppdatert 08.01.2019 13:48

Stikkord: Atomhandlingsplanen, Kjernekraftverk

En alvorlig ulykke ved et kjernekraftverk kan gi akutte helseskader i nærområdene og langvarige konsekvenser i stor avstand fra kraftverket. Kjernekraftverk i Nordvest-Russland er den største risikoen for spredning av radioaktiv forurensning til Norge.

Norge har derfor bidratt med finansiering av sikkerhetstiltak ved Kola og Leningrad kjernekraftverk for å redusere risikoen for ulykker som kan få konsekvenser utover landegrensene. 

Hovedmålet med sikkerhetstiltakene finansiert gjennom atomhandlingsplanen er å redusere risikoen for ulykker som kan få konsekvenser for Norge og norske interesser. Ulykkene ved kjernekraftverkene i Tsjernobyl og Fukushima har vist at hendelser vil kunne gi akutte helseskader i nærområdene og langvarige konsekvenser i stor avstand fra anleggene.

Gitt at en stor andel av elforsyningen kommer fra kjernekraft, er sikker drift av landenes atomreaktorer viktig. Norge finansierer ikke sikkerhetstiltak som har til hensikt å forlenge atomreaktorenes levetid. Samarbeid om forberedelse til nedleggelse av gamle reaktorer er høyt prioritert. Videre kan samarbeid om vedlikehold og oppgradering av tidligere gjennomførte tiltak, som er av sikkerhetsmessig betydning, støttes. Det gis også støtte til tiltak som bidrar til fysisk sikring av anleggene for å hindre at radioaktivt materiale kan komme på avveier.

Økt åpenhet om bygging av nye reaktorer er viktig for å kunne belyse problemstillinger som kan påvirke mennesker og miljø på tvers av landegrensene.

Det har vært et godt nordisk samarbeid om sikkerheten ved de nærmeste kjernekraftverkene i Nordvest-Russland. Dette har bidratt til en god koordinering av arbeidet og effektiv utnyttelse av ressursene.

Det har vært en betydelig reduksjon i antallet sikkerhetsrelaterte hendelser ved anleggene de siste årene. For eksempel har antall hendelser ved Kola kjernekraftverk blitt redusert fra 41 i 1993 til 3 i 2017, samtidig som alvorlighetsgraden i hendelsene har blitt lavere. Risikoen for kjernesmelting ved kjernekraftverket var 100 ganger høyere på begynnelsen av 90-tallet enn den er i dag. Midlene fra Norge, Sverige og Finland utgjør bare en liten andel av de midlene russerne selv bruker på sikkerhetstiltak.

De senere årene har det også vært vært gjennomført tiltak for økt atomsikkerhet ved de Ukrainske kjernekraftverkene. Noen av disse prosjektene er gjennomført i samarbeid med svenske strålevernsmyndigheter.

Se film om våre prosjekt ved de russiske på kjernekraftverkene:

 

  

Kola kjernekraftverk ligger på Kolahalvøya, 235 km fra Norge. Det er fire reaktorer i drift, hvor den første reaktoren ble satt i drift i 1973. Alle fire reaktorene er såkalt VVER*-reaktorer på 440 MW hver. Den planlagte levetiden for disse reaktorer var opprinnelig 30 år, men i 2003 ble den forlenget med 15 år, og den eldste reaktoren planlegges nå å stenges i 2018.

Leningrad kjernekraftverk ligger utenfor St Petersburg. Det er fire reaktorer i drift, hvor den første ble satt i drift i 1973. Alle fire reaktorene er RBMK**-reaktorer på 1000 MW hver. Den eldste reaktoren planlegges å stenges i 2018. I 2008 og 2009 startet konstruksjonen av to nye reaktorer i nærheten av de nåværende reaktorene, av VVER-type. Selv om disse er av samme type som på Kola er sikkerheten betydelig forbedret, og vil være på samme nivå som ved moderne vestlige reaktorer.

*) VVER er en variant av trykkvannsreaktoren.
**) RBMK kan klassifiseres som en grafittmoderert lettvannskjølt reaktortype.