Publikasjoner

I 2000 starta Statens strålevern arbeidet med å utvikle eit nasjonalt kvalitetssikringsprogram i stråleterapi. Programmet vart kalla KVIST (KValitetssikring I STråleterapi), og vert organisert av den fleirfaglege KVIST-gruppa som har røter i klinisk stråleterapi. Programmet skal stimulere til samarbeid mellom stråleterapisentra ved å fokusere på kliniske, tekniske og administrative problem som kan løysast på eit nasjonal nivå. Eit viktig mål er å etablere ei positiv haldning til kvalitetssikring i stråleterapi, ved å betre kommunikasjonen mellom dei ulike sentra og fagfolka som er involvert i stråleterapiprosessen.

Strålevernet har startet et prosjekt der vi kartlegger dosenivået til øyelinsen for personell som utfører intervensjonsprosedyrer. Hensikten er å avdekke om eksponeringen overskrider den nye anbefalte dosegrensen på 20 mSv/år. Foreløpige resultater viser at dette er sannsynlig dersom personlig verneutstyr ikke benyttes. Økt fokus på bruk av personlig verneutstyr og optimal arbeidsteknikk er derfor viktig.

Mammografiprogrammet (MP) er et samarbeid mellom Helse- og omsorgsdepartementet, Helsedirektoratet, Kreftregisteret, Nasjonalt folkehelseinstitutt, Statens strålevern og helseforetakene. Statens strålevern har ansvar for den tekniske kvalitetskontrollen i MP, optimalisering av utstyret med tanke på bildekvalitet og stråledoser og opplæring innen kvalitetskontroll. Infoen oppsummerer Strålevernets engasjement i MP anno 2012.

I Norge vert det drive nukleærmedisinsk verksemd i alle fylkar bortsett frå Finnmark. Det er totalt 25 nukleærmedisinske laboratorium, og i 2008 vart det utført ca. 47 000 undersøkingar og ca. 800 behandlingar med radioaktive isotopar.

Det ligger i Strålevernets mandat å følge utviklingen i bruken av radiologiske undersøkelser og betydningen for samlet stråledose til befolkningen. Siste opptelling var basert på radiologisk kodeverk, NORAKO 2008, og omfattet modalitetene røntgen, CT, ultralyd og MR. Dataene skal nå sammenstilles med tilsvarende tall fra hele Europa i et EU finansiert prosjekt ”DDM 2” (2011–2012), der hensikten er å teste EU veiledningen RP154i) som ble laget i det tidligere EU prosjektet ”Dose Datamed” (2003–2007).

Norge er deltaker i en multinasjonal studie med siktemål å kvantifisere risiko knyttet til datatomografi (CT) av barn (2011 – 2015). Prosjektet, under EU’s 7’ende rammeprogram, er ledet av det internasjonale byrået for kreftforskning (IARC) i Lyon.

Statens strålevern har utført ei kartlegging av radiologi i Noreg som omfattar omfanget av radiologiske undersøkingar og stråledosar til befolkninga i 2008.

Kartlegging av aktiviteten ved norske radiologiske avdelinger anno 2008 gav totalt 4,3 mill undersøkelser og en samlet befolkningsdose på 1.1 mSv/innbygger, hvorav 80 % av dosen kommer fra CT. 23 % av undersøkelsene gjøres i privat sektor. Vanlig røntgen har minket i antall siden 2002, antall ultralydundersøkelser ligger stabilt, mens CT og MR begge er doblet i antall.

For å sikre god bildekvalitet i mammografi, utføres jevnlige kontroller av mammografiutstyret. Rapporten inneholder et opplegg for årlig teknisk kvalitetskontroll, såkalt statuskontroll, av digitale mammografisystemer, og utgjør Strålevernets protokoll for statuskontroll av mammografiutstyr i det nasjonale Mammografiprogrammet.

Grunnet revidering av strålevernforskriften i 2011 er denne publikasjonen revidert. Revisjonen omfatter kun endring av paragrafer, slik at henvisningene er i overensstemmelse med gjeldene forskrift. Innholdet er det samme. Salg og bruk av CBCT er underlagt godkjenning av Statens strålevern. Dette innebærer bl.a. at virksomheter som ønsker å ta CBCT i klinisk bruk må tilknytte seg spesialistkompetanse innen radiologi, medisinsk fysiker samt at alle brukere av CBCT må inneha relevant og dokumenterbar kompetanse innen strålevern.