Publikasjoner

Strålevernet avslutta i desember 2010 undersøkingane av radioaktiv forureining i reindriftsutøvarar i Kautokeino, som vart starta i 1965. Gjennomsnittlege konsentrasjonar av cesium-137 i kroppen ved avslutninga var 8 becquerel per kg (Bq/kg), som ikkje er vesentleg høgare enn elles i den norske befolkninga.

Helse- og omsorgsdepartementet, Landbruks- og matdepartementet og Fiskeri- og kystdepartementet ba i 2012 Mattilsynet og Strålevernet i samarbeid å gå gjennom utfordringene knyttet til radioaktivitet på matområdet. Oppdraget var å lage et forslag til en helhetlig strategi for forvaltning av radioaktiv forurensning i fôr- og næringsmidler i Norge, både i normalsituasjonen, ved hendelser og i langtidsoppfølgingen etter hendelser.

Statens strålevern avsluttet i desember 2010 målingene av radioaktivt cesium i reindriftsutøvere og andre fra Kautokeino, som ble startet i 1965. Denne rapporten oppsummerer måleprogrammet.

In 2010, samples of sea water, sediment, and biota were collected in the Barents Sea, the North Sea, the Skagerrak and at a number of coastal stations and fjords. Data on radioactivity levels and trends in these areas are summarised in this report.

Grunnlagsrapport for forvaltningsplan for Norskehavet. Ulike scenarier er modellert: en ulykke med transport av brukt brensel, forurensning fra en ubåt som synker utenfor kysten og et utslipp fra Sellafield, samt konsekvenser av utslipp fra petroleumsindustrien. Mulige effekter fra ioniserende stråling til marint miljø, doser til marine organismer og forurensning i sjømat er vurdert.

Rapporten inneholder resultater fra overvåkningen av radioaktivitet i sjøvann og biota i 2008 og 2009 langs norskekysten og i Barentshavet, Nordsjøen og Skagerrak. En oversikt over utslipp fra norske kilder og utslippsdata fra europeiske nukleære anlegg som er relevante for langtransport av radioaktivitet til norske havområder er inkludert i rapporten.

Sjølv 25 år etter Tsjernobyl, er det både i tamreinlaga i Jotunheimen og reinbeitedistrikt i Nord-Trøndelag og Nordland rein som inneheld radioaktiv cesium over tiltaksgrensa. Ein gjennomgang av forureiningsnivå i mange av områda viser at cesium-konsentrasjonane no reduserast svært lite med åra, og at år med mykje sopp framleis kan gi høge konsentrasjonar i mange område. Vi må derfor førebu oss på å bruke tiltak i fleire tiår enda.

Styresmaktene sitt mål var at ingen skulle få stråledosar over 5 mSv det fyrste året etter Tsjernobyl-ulykka, og ikkje over 1 mSv per år i åra etterpå. Stråledosane til reindriftsutøvarane i dei mest forureina områda i Nord-Trøndelag og Nordland ville vore rundt 10 mSv i året på det meste utan alle tiltaka som vart sett i gang. Frå 1986 til 2009 vart stråledosane til reindriftsutøvarar i Snåsa-regionen reduserte med totalt ca. 70 %, og i Røros-regionen med ca. 40 %.

Det er gått 25 år siden atomkraftulykken i Tsjernobyl, men fortsatt er det radioaktivitet igjen i norsk natur. Det radioaktive stoffer cesium-137 tas opp av planter og sopp og overføres til dyr på utmarksbeite. I beitesesongen 2010 måtte 20 000 sauer på nedfôring for å redusere radioaktivitetsnivået i kjøttet før slakting. Oppland hadde flest sauer på nedfôring med nesten 12 000 dyr. Totalt ble det utbetalt 2,2 millioner kroner i erstatning til dyreeiere i 2010. I perioden 1986–2010 er ca 2,2 millioner sauer blitt nedfôret med en kostnad på ca 227 millioner kroner.

Results from the Norwegian Marine Monitoring Programme (RAME).