Søkeresultater

Veilederen viser hvordan en del generelle krav i "Forskrift om strålevern og bruk av stråling" kan oppfylles innen nukleærmedisinsk virksomhet. Dette gjelder bl.a. krav til godkjenning, melding, apparatur og utstyr, skjerming, dosegrenser, persondosimetri, kompetanse og spesielle krav til medisinsk strålebruk etc.

Resultater på overvåkning av radioaktiv forurensning i fauna, dyr og ferskvannsfisk fra norske landområder inklusive Arktis er presentert. Hovedfokuset er nivå og utvikling av cesium-137 i utvalgte arter av lav, planter, sopp, fugl, pattedyr og ferskvannsfisk siden Tsjernobyl-ulykken i 1986.

Marine dumping of liquid and solid radioactive waste in the Arctic was practiced by the former USSR and later by Russia from the early 1960s until the early 1990s. Reactors and reactor compartments with a total activity of about 36.6 PBq were dumped in the Kara Sea; 21.8 PBq of this amount being due to spent nuclear fuel (SNF).

Bruk av åpne radioaktive kilder innen helsesektoren, forskning og utdanning generer radioaktivt avfall. Utslipp til avløp skjer fra laboratorier i forbindelse med eksperimenter og via pasientenes kropp etter administrering av radiofarmaka. Utslipp til luft kan også forekomme. Kapslede radioaktive kilder brukes i mindre grad, men kan gi opphav til avfall med høy aktivitet, når de tas ut av bruk.

Norges forskningsråd har tildelt Centre for Environmental Radioactivity (CERAD) status som Senter for fremragende forskning (SFF). CERAD ledes av Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB) og Statens strålevern. Senteret skal gjennom grunnleggende forskning frambringe ny kunnskap om effekter av lave stråledoser, alene og i kombinasjon med andre miljøgifter og UV.

I 2014 og 2015 har Strålevernet fått varsel om fleire hendingar innan industri, medisin og ved nukleære anlegg. Fleire av hendingane både i Noreg og internasjonalt var alvorlege, men førte ikkje til store utslepp av radioaktivt materiale eller alvorlig eksponering av personer.

Etter Tsjernobyl-ulykka er det framleis høg overføring av radioaktivitet frå jord til planter og dyr. Statens strålevern overvakar difor radioaktivitet i viltveksande bær for å sikre trygg mat for befolkninga, og for å få betre informasjon om opptak og overføring av radioaktivt cesium i næringskjeda.

I 2006 fikk Strålevernets beredskapsenhet på Svanhovd i Sør-Varanger etablert utstyr for å gjennomføre mobile målinger. Utstyret kan brukes til å kartlegge radioaktiv forurensing i store områder på kort tid, til referansemålinger i store områder og til søk etter kilder på avveier.

Totalt blei det utført 4.14 millionar undersøkingar med anten røntgen, ultralyd, magnettomografi (MR) eller datatomografi (CT) i 2002, ei auke på 15 % sidan 1993. Den totale befolkningsdosa frå desse undersøkingane har samstundes auka med 40 % og dette kan forklarast ved meir bruk av CT.

Strålevernet utfører årlige tekniske statuskontroller på mammografiutstyret i Mammografiprogrammet. I tillegg har radiografene lokalt ansvaret for å utføre konstanskontroller. Radiografene rapporterer resultatene til Strålevernet via et databaseprogram kalt TKK. Denne rapporten presenterer noen av resultatene, samt gjør en vurdering av programmet som rapporteringsverktøy.