Søkeresultater

Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet gir tillatelse etter forurensningsloven til utslipp til sjø av totalt inntil 100 GBq av det radioaktive sporstoffet tritium. Søknaden fra Aker BP ASA ble mottatt 23. januar 2026, og det radioaktive utslippet vil skje i forbindelse med boring av letebrønn 36/4-2 Alpehumle i lisens PL1153 i Nordsjøen.
Søknad om tillatelse har ikke vært på høring.

Høsten 2012 vil det bli gjennomført et felles norsk-russisk tokt til områder i Karahavet hvor det tidligere er blitt dumpet brukt kjernebrensel og radioaktivt avfall. Formålet med toktet er å få ny og oppdatert kunnskap om radioaktiv forurensning i områdene og om tilstanden til de dumpede gjenstandene.

Borge pukkverk deponi søker om endring av utslippspunkt til Glomma, økte grenseverdier, deponering av slam med innhold av radioaktive stoffer og forlengelse av tillatelsens gyldighet.

Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet har mottatt søknad fra Borge Pukkverk Deponi om endring av deres midlertidige tillatelse til utslipp av radioaktive stoffer, datert 4. februar 2021.

Borge pukkverk deponi har per 12. februar 2021 to tillatelser fra DSA. En for mottak og håndtering av radioaktivt avfall, datert 29. mai 2015 og en midlertidig tillatelse etter forurensningsloven til utslipp av radioaktive stoffer til Moumbekken, datert 10. juli 2021, som sist ble endret 11. februar 2021.

Virksomheten søker om å endre utslippspunkt fra Moumbekken til Glomma. Virksomheten opplyser at de søker på bakgrunn av at vannstanden i deponiet har økt betydelig og at lokalbefolkningen og Fredrikstad kommune har ytret et sterkt ønske om at utslippsledningen forlenges til Glomma. Virksomheten oppgir at endring av utslippspunkt vil sikre jevn utpumping og bedre fremdrift for senkning av vannstand i deponiet, ettersom utslippet vil være uavhengig av vannføringen i Moumbekken.

Virksomheten beskriver at det er behov for økte utslippsgrenser ettersom deponivannet har kommet i kontakt med drensvannet på utsiden av membranen. Virksomheten opplyser at drensvannet gjennom hele driftstiden har hatt betydelig høyere konsentrasjon av naturlig forekommende radioaktive stoffer enn deponivannet, og annen sammensetning av naturlig forekommende radioaktive stoffer. Virksomheten beskriver også at dette kan skyldes at subusen som benyttes som beskyttelseslag mellom fjellside og membranen, og som er i kontakt med drensvannet, består av knust granitt som inneholder naturlig forekommende radioaktive stoffer. l tillegg har vannstanden i deponiet økt betydelig siden DSA gav første tillatelse til utslipp 10. juli 2020.

Det søkes om økte utslippsgrenser for de radioaktive stoffene radium-226 (Ra-226), radium- 228 (Ra-228), uran-234 (U-234), uran-235 (U-235), uran-238 (U-238) og cesium-137 (Cs-137). l tillegg søker virksomheten om å inkludere utslippsgrenser for de radioaktive stoffene thorium-232 (Th-232), thorium-230 (Th-230), thorium-228 (Th-228) og bly-210 (Pb-210) ettersom enkelte av disse tidligere har blitt påvist i drensvannet rundt deponiet. Stoffene inngår i overvåkningen ved deponiet etter krav i tillatelsen til mottak og håndtering av radioaktive stoffer, datert 29. mai 2015.

Virksomheten søker også om tillatelse til å kunne deponere slam med radioaktive stoffer fra rensing av deponi- og drensvann. Deponeringen skal være innenfor grensene for maksimal tillatt oppfyllingshøyde i deponiet. De søker også om at tillatelsens gyldighet forlenges til 31. desember 2021 slik at lengden på tillatelsen samsvarer med tillatelse fra Statsforvalteren i Oslo og Viken.

Vi ber om at eventuelle kommentarer sendes Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet innen 5. mars 2021. Kommentarer kan med fordel sendes elektronisk til dsa@dsa.no med referansenummer 13/00578.

Uttalelsene vil bli vurdert i forbindelse med behandlingen av søknaden.

Rapporten gir en introduksjon til fagfeltet thoriumbasert kjernekraft, drøfter potensielle miljøkonsekvenser av evt. fremtidig thoriumrelatert industri i Norge og regulering av slik virksomhet. Miljøkonsekvensene for drift av thoriumbaserte konvensjonelle reaktorer vil inkludere produksjon av radioaktivt avfall, utslipp av radioaktive stoffer til luft og vann, og reaktorene vil representere en ulykkesrisiko.

Vinteren 2016/17 gjennomførte over 100 kommuner tilsyn med radon i til sammen 470 skoler. En undersøkelse som Statens strålevern har gjort blant disse kommunene, viser at selv om mange har målt, kan én av fem kontrollerte skoler ikke dokumentere at radonnivået er tilfredsstillende.