Søkeresultater

Rundt årsskiftet 2008/09 ble det oppnevnt en nasjonal referansegruppe for diagnostisk fysikk med representanter fra alle helseregioner, private virksomheter, Norsk Radiografforbund og Norsk radiologisk forening. Leder og nestleder velges på årlig basis, mens Strålevernet stiller som sekretariat for gruppen. Strålevernet tilbyr ved dette en koordinerende, veiledende rolle i forhold til kompetansen innen diagnostisk fysikk som er under oppbygging i helseregionene.

De nordiske strålevernmyndighetene er bekymret for den økte bruken av CT (datatomografi), samtidig som de anerkjenner de store fordelene CT har som diagnoseverktøy. Potensiell risiko ved økt bruk og målet om å unngå unødvendige CT-undersøkelser, gjør at man implementerte det såkalte "Trippel A"-konseptet: Bevissthet (Awareness), Hensiktsmessighet (Appropriateness) og Revisjon (Audit).

Sidan toppen av talet på kjernevåpen i verda vart nådd rundt 1990, har tusenvis av slike våpen vorte tekne ut av bruk og øydelagde. Størsteparten av desse reduksjonane har kome som følgje av bilaterale nedrustingsavtalar mellom USA og Sovjetunionen/Russland, men det har aldri vore brukt ei ordning for å verifisere at kjernevåpna faktisk vert tekne frå kvarandre.

Rapporten tar for seg arbeidet gjennomført av en internasjonal ekspertgruppe (CEG) under Det internasjonale atomenergibyrået (IAEA) fra gruppen startet opp i 1995 og til den opphørte i 2015. CEG koordinerte internasjonale prosjekt for å bistå Russland med håndtering av så kalt «legacy» radioaktivt avfall og brukt kjernebrensel som stammer fra den kalde krigen.

Stråleterapiplanlegging kan deles i to trinn der første trinn fører til en bestilling på planlegging av stråleterapi - planleggingsrekvisisjon, og andre trinn ender opp med en teknisk detaljert bestilling av behandling - behandlingsrekvisisjon. Behandlingsrekvisisjonen representerer den endelige bestillingen av stråleterapi. Rapporten presenterer et sett av parametre som bør være angitt på de to trinnene, og angir faglig ansvarsforhold knyttet til trinnene.

Heftet angir normen for strålevernsertifisering av personer innen industriell radiografi i Norge. Dokumentet beskriver de nødvendige kvalifikasjons-krav innen strålevern, og formalitetene i eksaminerings- og sertifiseringsprosessen. Dokumentet er et bransje-omforent dokument utarbeidet av Sertifiseringsutvalget for personell-sertifisering innen strålevern ved industriell radiografi som er underlagt Norsk Forening for Ikke-destruktiv Prøving. Denne reviderte utgaven gjøres gjeldende fra 1. juli 2019.

I prosjektet «NORM in Norwegian marine areas» skal vi sammenstille eksisterende data og samle inn ny kunnskap om naturlig radioaktivitet i norske havområder. Kunnskapen skal støtte den norske forvaltningen av petroleums-virksomheten. Dette er et Framsenterprosjekt under Flaggskip «Miljøgifter – effekter på økosystem og helse».

I 2018 var det ingen alvorlege hendingar i Noreg, men det var nokre mindre hendingar som Strålevernet vart varsla om og handterte, blant anna kjelder på avvegar og innan medisinsk strålebruk. Ved fleire høver vart det målt svært små mengder radioaktivitet i lufta, men dei utgjorde ikkje nokon risiko for menneske eller miljø.

Statens stråleverns beredskapsenhet på Svanhovd har et målelaboratorium av høy kvalitet for måling av radioaktivitet. Laboratoriet var blant de første i Norge til å bli akkreditert for måling av ”ioniserende stråling og radioaktivitet”, og er i dag etter 10 år med kvalitetssikring blitt et anerkjent laboratorium for måling av radioaktivitet.

I Norge er det hvert år 2–3 hendelser hvor radioaktive kilder kommer på avveier. Dette kan føre til store konsekvenser med fare for både mennesker og miljø. Radioaktive kilder ute av kontroll er ofte gamle kilder som ikke lenger er i bruk og som skal sendes tilbake til forhandler eller godkjent avfallsanlegg.