Søkeresultater

Rapporten presenterer beregninger av gjennomsnittlige doser til befolkningen i Norge fra ioniserende stråling fra miljøet – dvs. fra radioaktive stoffer i luft og næringsmidler, samt eksternt fra omgivelsene. Rapporten inneholder også all informasjon om nivåer og metoder som ligger til grunn for beregningene

Revisjonen undersøker samsvaret mellom målt dose og planlagt dose i et vannfantom (IVAR). Bestrålingen er utført ved energi R6 (6 MV) på en Elekta Versa HD lineærakselerator (linac). Revisjonen utføres ved flere norske sykehus og omfatter også sjekk av referansedosimetrien i henhold til IAEA TRS-398.

Revisjonen undersøker samsvaret mellom målt dose og planlagt dose i et vannfantom (IVAR). Bestrålingen er utført ved energi R6 (6 MV) på en Varian TrueBeam lineærakselerator (linac). Revisjonen utføres ved flere norske sykehus og omfatter også sjekk av referansedosimetrien i henhold til IAEA TRS-398.

Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet har mottatt søknad fra Boliden Odda AS om tillatelse etter forurensningsloven for utslipp av naturlig forekommende radioaktive stoffer ved virksomheten på Eitrheimsnestet i Odda. Boliden Odda AS søker utslipp av de radioaktive stoffene polonium-210, bly-210, radium-226, thorium-230, uran-234, uran-238, thorium-228, radium-228, thorium-232 og uran-235. Frist for kommentarer til søknad om endring er satt til 4. januar 2024.

Tillatelse gitt:
Tillatelsen er gitt i med hjemmel i forurensningsloven § 11, jf. § 16, jf. forskrift om forurensningslovens anvendelse på radioaktiv forurensning og avfall § 4.
Tillatelsen er gitt på grunnlag av opplysninger i søknad mottatt 31. august 2021, og oppdatert søknad mottatt 15. mars 2023, samt til tilleggsinformasjon mottatt den 16. og 17. mai 2023, og 28. august 2023.

Sjølv 25 år etter Tsjernobyl, er det både i tamreinlaga i Jotunheimen og reinbeitedistrikt i Nord-Trøndelag og Nordland rein som inneheld radioaktiv cesium over tiltaksgrensa. Ein gjennomgang av forureiningsnivå i mange av områda viser at cesium-konsentrasjonane no reduserast svært lite med åra, og at år med mykje sopp framleis kan gi høge konsentrasjonar i mange område. Vi må derfor førebu oss på å bruke tiltak i fleire tiår enda.

Styresmaktene sitt mål var at ingen skulle få stråledosar over 5 mSv det fyrste året etter Tsjernobyl-ulykka, og ikkje over 1 mSv per år i åra etterpå. Stråledosane til reindriftsutøvarane i dei mest forureina områda i Nord-Trøndelag og Nordland ville vore rundt 10 mSv i året på det meste utan alle tiltaka som vart sett i gang. Frå 1986 til 2009 vart stråledosane til reindriftsutøvarar i Snåsa-regionen reduserte med totalt ca. 70 %, og i Røros-regionen med ca. 40 %.