Søkeresultater

Styresmaktene sitt mål var at ingen skulle få stråledosar over 5 mSv det fyrste året etter Tsjernobyl-ulykka, og ikkje over 1 mSv per år i åra etterpå. Stråledosane til reindriftsutøvarane i dei mest forureina områda i Nord-Trøndelag og Nordland ville vore rundt 10 mSv i året på det meste utan alle tiltaka som vart sett i gang. Frå 1986 til 2009 vart stråledosane til reindriftsutøvarar i Snåsa-regionen reduserte med totalt ca. 70 %, og i Røros-regionen med ca. 40 %.

Kampen mot nukleær og radiologisk terrorisme – at noen skal sprenge et kjernevåpen eller spre radioaktivt materiale som en «skitten bombe» som terrorhandling – er en av de mest alvorlige truslene mot internasjonal sikkerhet. Det globale initiativet for å hindre nukleær terrorisme er et norskstøttet initiativ som er direkte rettet mot bekjempelse av terrorisme fra ikke-statlige aktører. Strålevernet følger opp norske tiltak, blant annet i Kasakhstan, og verifiserer at de gjennomføres og fungerer etter hensikten.

Statens strålevern utreder tiltak mot det økende antall hudkrefttilfeller i Norge og har bedt Oslo Economics om å belyse samfunnskostnadene forbundet med disse kreftformene. Formålet med oppdraget har vært å gi anslag for samfunnskostnadene i dag og hvordan disse kan tenkes å utvikle seg i årene fremover. Dette notatet er utarbeidet av Oslo Economics ved Erik Magnus Sæther og Ivar Sønbø Kristiansen med Christoffer Bugge som prosjektleder. Arbeidet ble gjennomført våren 2018.

Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet har mottatt søknad fra Equinor Energy AS om tillatelse etter forurensningsloven til utslipp og reinjisering av radioaktive stoffer ved Johan Castberg-feltet i Barentshavet. Det søkes om tillatelse til utslipp til sjø av radium-226 (7,9 GBq/år), radium-228 (3,6 GBq/år) og bly-210 (0,9 GBq/år). Frist for kommentarer til søknad om tillatelse er satt til 15. oktober 2024.

DSA har gjennomført tilsyn ved Institutt for energiteknikk (IFE). Tilsynet ble gjennomført for å følge opp en varslingssak hos IFE, og handlet om uredeligheter ved tidligere prosjekter utført ved Haldenreaktoren. Formålet med tilsynet har vært å avklare uredelighetenes betydning for den nukleære sikkerheten ved atomanlegg i Norge og i andre land. Det ble gitt 6 avvik under tilsynet. DSA anmelder IFE til Økokrim for bruddene på regelverket avvikene er knyttet til og for grovt bedrageri.

Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA) gjennomførte tilsyn ved Oncoinvent ASA den 05.04.2024. Tema for tilsynet var virksomhetens håndtering av radioaktivt avfall, utslipp av radioaktive stoffer og internkontroll for å kontrollere om virksomheten overholder gjeldende krav fastsatt i tillatelse TU22-6 og bestemmelser i forurensningsloven. Tilsynet ble gjennomført som en varslet inspeksjon med en dags varighet. DSA avdekket ett avvik under tilsynet. Virksomheten skal sende dokumentasjon som viser hvordan avviket er rettet senest innen 14.06.2024.

På oppdrag for DSA har Menon Economics gjennomført en utredning av behov for kapasitet til håndtering av radioaktivt avfall frem mot år 2100. Formålet med utredningen er å ha et oppdatert og utvidet kunnskapsgrunnlag for å sikre en god håndtering av radioaktivt avfall fremover. Arbeidet består av en grundig vurdering av nåværende og fremtidige avfallsstrømmer, typer avfall, og nødvendig kapasitet i avfallshåndteringen for radioaktivt avfall.

Høysjøen i Verdal kommune i Trøndelag fikk relativt mye radioaktiv forurensning som følge av kjernekraftulykken i 1986 i nåværende Ukraina. Ørret og røye tok raskt opp radioaktivt cesium via næringskjeden. De høyeste nivåene ble målt sommer og høst 1986 med maksverdier på 25 500 Becquerel/kg i ørret og 12 900 Bq/kg i røye. Nivåene har gått kraftig ned med tiden, men er fortsatt 3-4 ganger høyere enn før ulykken i 1986.