Søkeresultater

Sidan toppen av talet på kjernevåpen i verda vart nådd rundt 1990, har tusenvis av slike våpen vorte tekne ut av bruk og øydelagde. Størsteparten av desse reduksjonane har kome som følgje av bilaterale nedrustingsavtalar mellom USA og Sovjetunionen/Russland, men det har aldri vore brukt ei ordning for å verifisere at kjernevåpna faktisk vert tekne frå kvarandre.

Rapporten tar for seg arbeidet gjennomført av en internasjonal ekspertgruppe (CEG) under Det internasjonale atomenergibyrået (IAEA) fra gruppen startet opp i 1995 og til den opphørte i 2015. CEG koordinerte internasjonale prosjekt for å bistå Russland med håndtering av så kalt «legacy» radioaktivt avfall og brukt kjernebrensel som stammer fra den kalde krigen.

Stråleterapiplanlegging kan deles i to trinn der første trinn fører til en bestilling på planlegging av stråleterapi - planleggingsrekvisisjon, og andre trinn ender opp med en teknisk detaljert bestilling av behandling - behandlingsrekvisisjon. Behandlingsrekvisisjonen representerer den endelige bestillingen av stråleterapi. Rapporten presenterer et sett av parametre som bør være angitt på de to trinnene, og angir faglig ansvarsforhold knyttet til trinnene.

Heftet angir normen for strålevernsertifisering av personer innen industriell radiografi i Norge. Dokumentet beskriver de nødvendige kvalifikasjons-krav innen strålevern, og formalitetene i eksaminerings- og sertifiseringsprosessen. Dokumentet er et bransje-omforent dokument utarbeidet av Sertifiseringsutvalget for personell-sertifisering innen strålevern ved industriell radiografi som er underlagt Norsk Forening for Ikke-destruktiv Prøving. Denne reviderte utgaven gjøres gjeldende fra 1. juli 2019.

I prosjektet «NORM in Norwegian marine areas» skal vi sammenstille eksisterende data og samle inn ny kunnskap om naturlig radioaktivitet i norske havområder. Kunnskapen skal støtte den norske forvaltningen av petroleums-virksomheten. Dette er et Framsenterprosjekt under Flaggskip «Miljøgifter – effekter på økosystem og helse».

I 2018 var det ingen alvorlege hendingar i Noreg, men det var nokre mindre hendingar som Strålevernet vart varsla om og handterte, blant anna kjelder på avvegar og innan medisinsk strålebruk. Ved fleire høver vart det målt svært små mengder radioaktivitet i lufta, men dei utgjorde ikkje nokon risiko for menneske eller miljø.

Statens stråleverns beredskapsenhet på Svanhovd har et målelaboratorium av høy kvalitet for måling av radioaktivitet. Laboratoriet var blant de første i Norge til å bli akkreditert for måling av ”ioniserende stråling og radioaktivitet”, og er i dag etter 10 år med kvalitetssikring blitt et anerkjent laboratorium for måling av radioaktivitet.

I Norge er det hvert år 2–3 hendelser hvor radioaktive kilder kommer på avveier. Dette kan føre til store konsekvenser med fare for både mennesker og miljø. Radioaktive kilder ute av kontroll er ofte gamle kilder som ikke lenger er i bruk og som skal sendes tilbake til forhandler eller godkjent avfallsanlegg.

Institutt for energiteknikk (IFE) driv Noreg sine atomanlegg i Halden, på Kjeller og i Himdalen. Statens strålevern fører kontinuerleg tilsyn med alle sider av IFE si verksemd, blant anna kjernesikkerheit, beredskap og utslepp. Det har i perioden 2009–2011 ikkje vore nokon alvorlege hendingar ved IFE sine anlegg.

Gjennom dei siste 10 åra har miljøeininga i Statens strålevern gjennomført ei rekkje forskings- og overvakingstiltak i nært samarbeid med andre etatar og institutt ved Polarmiljøsenteret. Desse tiltaka har bidrege til ei nærare forståing for den noverande radiologiske situasjonen til dei norske arktiske områda.