KORT FORTALT
Ved et radioaktivt nedfall vil noen av de radioaktive stoffene havne i mat og drikke.
Konsekvensene vil avhenge av blant annet mengde nedfall, tid på året og hvilke områder som berøres.
Myndighetene vil etter behov innføre tiltak for å sikre at mat og drikkevann er trygt.
Bakgrunn
Et radioaktivt nedfall over Norge kan gi betydelige konsekvenser for næringsmiddelproduksjonen, særlig hvis nedfallet skjer midt i vekstsesongen. Radioaktiv forurensning i matvarer vil være et langvarig problem og kan gi stråledoser til befolkningen over flere år. Derfor er også terskelen for å innføre tiltak i næringsmidler lavere enn for kortvarige tiltak rettet direkte mot befolkningen, som råd om jod-tabletter eller innendørsopphold.
Grenseverdier og tiltak i næringsmiddelproduksjon
For å beskytte befolkningen mot høye stråledoser fra mat og drikke, er det fastsatt egne grenseverdier som Mattilsynet kan innføre ved en atomhendelse. Det er ikke lov å selge næringsmidler som overskrider disse grenseverdiene. Mattilsynet vil føre tilsyn med at dette overholdes.
Hvis næringsmidlene står i fare for å overskride grenseverdiene, vil myndigheter og virksomheter forsøke å forhindre forurensning eller redusere nivåene gjennom ulike typer tiltak, slik at grenseverdiene overholdes og varene kan selges. Se «Tiltak for næringsmidler ved en atomhendelse» og Mattilsynet nettsider for mer informasjon om hvilke tiltak som kan være aktuelle.
Aktuelle råd til befolkningen ved en atomhendelse
Mat i butikk: Grenseverdiene som innføres ved en atomhendelse vil sørge for at maten i butikken er trygg. Mattilsynet fører tilsyn med at matprodusentene overholder de gjeldende grenseverdiene.
Drikkevann: Det er trygt å drikke vann fra offentlige vannverk så lenge det ikke er gitt informasjon om noe annet fra vannverk og myndigheter. Drikkevann fra større vannverk er svært lite utsatt fordi konsentrasjonen av radioaktive stoffer blir sterkt fortynnet. Myndighetene vil raskt sette i gang måling av drikkevann fra vannverk hvis det er risiko for at vannet er betydelig forurenset. Cisternevann og små, grunne drikkevannskilder er langt mer utsatt, og egne råd vil bli gitt for slike kilder.
Mat man høster eller sanker til eget forbruk: Noen av næringsmidlene man høster eller sanker selv, kan få høye nivåer av radioaktiv forurensning etter en atomhendelse. For næringsmidler man høster til eget forbruk, gjelder ikke grenseverdiene. Myndighetene vil derfor gi råd spesielt rettet mot personer med høyt inntak av slike næringsmidler for å bidra til at stråledosene holdes lave også blant disse gruppene.
Se “Tiltak for næringsmidler ved en atomhendelse" og Mattilsynets nettsider for mer informasjon og aktuelle råd.
Målinger av radioaktivitet i næringsmidler
Hvis en atomhendelse rammer Norge, vil det bli et stort behov for å måle nivåene av radioaktiv forurensning i næringsmidler. Dette må til for å undersøke om nivåene er over eller under grenseverdiene, for å følge utviklingen over tid og for å dokumentere for befolkningen at mat og drikkevann er trygt.
I Norge har vi et nasjonalt laboratorienettverk for måling av radioaktivitet i mat (Lorakon), som skal sørge for tilstrekkelig målekapasitet ved en atomhendelse. Myndighetene vil måtte prioritere hvilke prøvetyper det haster mest å få kartlagt. Hvis et radioaktivt nedfall skulle ramme store områder, vil det i den første tiden ikke være tilstrekkelig målekapasitet til at privatpersoner kan få målt produkter som de har høstet i hagen eller naturen til eget forbruk.
Se «Prøvetaking og måling av næringsmidler ved en atomhendelse» for mer om dette temaet.
Relevante erfaringer fra Tsjernobyl-ulykken
Tsjernobyl-ulykken i 1986 viste tydelig hvor sårbare noen typer næringsmidler er for radioaktivt nedfall. Det første året måtte store mengder mat kastes fordi nivåene overskred grenseverdiene, blant annet i sauekjøtt, reinkjøtt og melk. I årene som fulgte, ble det utviklet en rekke effektive tiltak for å redusere mengden radioaktiv forurensning og dermed redusere mengden mat som måtte kastes. I berørte områder har tiltak vært brukt i sauenæringen og reindriften i mange år.
Nedfallet fra Tsjernobyl-ulykken skjedde i månedsskiftet april-mai, før vekst- og beitesesongen i Norge var ordentlig i gang. Dersom nedfallet hadde kommet noen uker senere, ville konsekvensene det første året blitt langt større. Mengden forurensning varierte betydelig mellom ulike områder og ulike typer næringsmidler. Produkter fra næringsfattig utmark var særlig sårbare. Drikkevann fra større drikkevannskilder var svært lite utsatt.
Erfaringen med å håndtere Tsjernobyl-nedfallet og følge opp konsekvensene av ulykken, har gitt norske myndigheter mye kompetanse om radioaktiv forurensning i mat og bruk av tiltak.
Mer informasjon:
- Teknisk dokument 24 Tiltak for næringsmidler ved en atomhendelse (PDF)
- Teknisk dokument 25 Prøvetaking og måling av næringsmidler ved en atomhendelse (PDF)
- Mattilsynet: Radioaktivitet og atomberedskap
- Lovdata: Atomberedskapsforskrift for næringsmidler
- Radioaktivitet i mat og miljø