I november 2023 mottok Energidepartementet en melding fra Norsk Kjernekraft AS, som ønsker å etablere et kjernekraftverk i Aure kommune i Møre og Romsdal og Heim kommune i Trøndelag. Energidepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Klima- og miljødepartementet og Justis- og beredskapsdepartementet ba i april 2025 DSA, DSB og NVE om å utarbeide en innstilling til et utredningsprogram for kjernekraftverk i Aure og Heim.
Etablering av et kjernekraftverk utløser krav om konsesjoner og tiltalelser etter atomenergiloven, forurensningsloven og energiloven. I henhold til Plan- og bygningslovens forskrift om konsekvensutredninger kreves det derfor utredninger av konsekvenser for miljø og samfunn av et kjernekraftverk.
Et utredningsprogram er en gjennomgang av hvilke temaer som utbygger må utrede før det kan søkes om konsesjoner, tillatelser og godkjenninger i tråd med gjeldende regelverk. Målet er å sikre at hensynet til miljø og samfunn blir ivaretatt.
– De tre direktoratene har levert et forslag til hvilke temaer som bør utredes for å kunne vurdere et kjernekraftverk i Aure og Heim. Nå er det opp til departementene å vurdere hvordan det videre arbeidet skal legges opp, sier Kjetil Lund, vassdrags- og energidirektør i NVE.
Leverer et omfattende utredningsprogram
– Kjernekraftverk må drives trygt, sikkert og forsvarlig for å sikre at mennesker og miljø er beskyttet mot de negative konsekvensene av stråling, og det er viktig at utredningsprogrammet er tydelig på hvilke konsekvenser et kjernekraftverk vil få for miljø og samfunn. I regelverket stilles det strenge krav til kjernekraftverk, sier direktør Per Strand i DSA.
Et anlegg i Aure og Heim vil ha virkninger både lokalt, regionalt og nasjonalt. Derfor er det en rekke temaer og faktorer som er viktig å få belyst i en konsekvensutredning. Forslaget til utredningskrav er blant annet basert på tilsvarende krav for andre energianlegg, krav i norsk regelverk og internasjonal beste praksis. Samtidig krever atomanlegg særskilte utredningskrav som dekker blant annet atomsikkerhet, strålevern, beredskap, radioaktiv forurensing og avfall. Det er også viktig å utrede hvordan Norges forpliktelser om ikke-spredning av nukleært materiale som kan benyttes til atomvåpen, skal overholdes.
Selv om utredningsprogrammet er utformet spesifikt for et kjernekraftverk i Taftøy næringspark, vil de fleste av de foreslåtte utredningstemaene og kravene likevel være relevante for eventuelle andre kjernekraftverk.
Utvikling av kjernekraft bør starte med overordnet tilnærming
Norge har hatt fire forskningsreaktorer, men har ikke tidligere etablert kommersiell kjernekraft. Det internasjonale atomenergibyrået (IAEA) anbefaler at det bør utvikles nasjonale programmer om hvordan kjernekraft eventuelt kan inngå i kraftmiksen, og at det bør gjøres grundige vurderinger før man beslutter hvor et konkret anlegg skal ligge. Norge har per i dag ingen nasjonal strategi for hvordan kjernekraft eventuelt skal inngå i vår kraftproduksjon.
– Direktoratene mener utviklingen av kjernekraftproduksjon i Norge bør starte med en overordnet, statlig tilnærming, heller enn et lokalt initiativ om et konkret anlegg med en gitt plassering. Dette er også i tråd med internasjonale anbefalinger fra IAEA, sier Per Strand.
Siden oppdraget har vært å lage en innstilling til et utredningsprogram for et konkret kjernekraftprosjekt, er det ikke tatt stilling til om kjernekraft bør være en del av den norske energimiksen, stilt utredningskrav knyttet til egnede plasseringer for eventuelle kjernekraftverk i Norge eller vurdert hva slags kjernekraftverk det er hensiktsmessig å etablere.
Anbefaler å vente på kjernekraftutvalget og beslutning om kjernekraft
Kjernekraftutvalget er satt ned for å gjøre en bred gjennomgang og vurdering av ulike sider ved en eventuell framtidig etablering av kjernekraft i Norge. Direktoratene anbefaler at regjeringen avventer videre behandling av denne saken til kjernekraftutvalget har kommet med sine vurderinger, og til det foreligger en nasjonal beslutning om at vi skal ha kommersiell kjernekraft i Norge. Etablering av kjernekraftverk må også legges frem for Stortinget før det kan gis konsesjon etter atomenergiloven.
Dersom det skal etableres kjernekraftverk i Norge vil det være viktig å gjøre en grundig vurdering av behovet for å videreutvikle regelverket i tråd med internasjonale anbefalinger, konvensjoner og standarder. Den nasjonale atomberedskapen må også gjennomgås og det må vurderes om det er behov for å styrke den nasjonale atomberedskapen, tilpasset et nytt risikobilde i Norge.
– Direktoratene mener at det vil være behov for grundige utredninger av hvilke konsekvenser det vil få for norske kommuner å være vertskap for et atomanlegg, også for den kommunale atomberedskapen. Beredskap mot atomhendelser må inngå i kommunenes helhetlige arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap, sier Elisabeth Aarsæther, direktør i DSB.
Bakgrunn
Norsk Kjernekraft skriver i meldingen at kjernekraftverket vil være basert på små modulære reaktorer (SMR) som plasseres i separate bygg. Det er lagt opp til en samlet maksimal installert effekt på inntil 1500 MW. Dette kan ifølge selskapet gi en årlig kraftproduksjon på 12,5 TWh, noe som tilsvarer ca. 8 % av den samlede årlige kraftproduksjonen i Norge i dag.
Etter forskrift om konsekvensutredning (KU-forskriften) vedlegg I er DSA ansvarlig myndighet for kjernekraftverk etter atomenergiloven og forurensningsloven, i tillegg til HOD og KLD. Etter KU-forskriften er Energidepartementet ansvarlig myndighet for konsekvensutredning av kjernekraftverk etter energiloven.