I en felles uttalelse som ble offentliggjort mandag, slår WENRA (Western European Nuclear Regulators Association), HERCA (Heads of European Radiological Protection Competetent Authorities) og NORA (Heads of Nordic Radiation Safety Authorities) alarm over atomsikkerhetssituasjonen i Ukraina. Til sammen 28 EU-land står bak uttalelsen, i tillegg til Norge, USA, Canada, Storbritannia, Japan, Sveits, Serbia, Island, Armenia og Ukraina.
– Vi er dypt bekymret over den økende risikoen for atomsikkerheten som følge av Russlands krig mot Ukraina og de vedvarende angrepene på landets energiinfrastruktur, sier direktør Per Strand i Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA).
Strand er også leder av HERCA, som består av ledere for europeiske stråleverns- og atomsikkerhetsmyndigheter og NORA, som samler lederne for de nordiske stråleverns- og atomsikkerhetsmyndighetene.
Frykter total kollaps av strømnettet
I uttalelsen beskrives det at Russlands vedvarende angrep på strømnett, infrastruktur og transformatorstasjoner gjennom hele krigen, har ført til langvarige og omfattende strømbrudd. Dette svekker forutsetningene for å opprettholde atomsikkerheten.
I den siste tiden har Russlands angrep på ukrainsk energiinfrastruktur økt, med stadig hurtigere og mer presise droner.
– Dette kan potensielt føre til et fullstendig sammenbrudd i det nasjonale strømnettet i Ukraina, med alvorlige konsekvenser for sikkerheten ved alle atomanleggene, sier Strand.
Fellesuttalelsen slår fast at en forverring av atomsikkerheten i Ukraina i ytterste konsekvens kan føre til hendelser med utslipp av radioaktivt materiale, som potensielt kan påvirke mennesker og miljø i hele Ukraina og muligens også utenfor landets grenser.
WENRA, HERCA og NORA ser derfor et presserende behov for at Russland stanser angrepene mot Ukrainas atomanlegg og mot energiinfrastrukturen som er avgjørende for sikker drift av disse anleggene.
En kjernekraftulykke i Ukraina vil på kort sikt kunne gi høye stråledoser og radioaktivt nedfall i Ukraina. På lengre sikt vil det kunne gi omfattende konsekvenser for blant annet matproduksjonen. Flere land i Europa, også Norge, vil kunne få radioaktivt nedfall, dersom det skjer et utslipp i Ukraina. I Norge vil en slik hendelse først og fremst kunne gi konsekvenser for landbruk og matproduksjon.
Kjernekraftverk er avhengige av ekstern strøm
De ukrainske kjernekraftverkene er avhengige av stabil, ekstern strøm for kjøling av reaktorer og andre viktige sikkerhetsfunksjoner. Uten kjøling, vil temperaturen i reaktorkjernen stige, og resultatet kan i verste fall bli en kjernenedsmelting og radioaktive utslipp.
Ukraina har fire kjernekraftverk. Tre av dem er operative og svært viktige strømprodusenter for Ukraina: Rivne, Sør-Ukraina og Khmelnytskyj. Det fjerde anlegget, Zapoirizjzja, er satt i såkalt «kald nedstenging» og produserer ikke lenger strøm. Likevel er også Zaporizjzja avhengig av ekstern strøm for kjøling og andre viktige sikkerhetsfunksjoner. I tillegg kommer Tsjornobyl-anlegget, som inkluderer fire nedstengte reaktorer og Ukrainas sentrale anlegg for brukt atombrensel. Angrep eller ulykker ved Tsjornobyl kan fortsatt generere alvorlige konsekvenser.
Norge bidrar til å styrke atomsikkerheten
Norge samarbeider med ukrainske myndigheter og internasjonale partnere om å styrke atomsikkerheten i Ukraina. Innsatsen bidrar til å redusere risikoen for atomhendelser gjennom målrettede tiltak og løsninger, basert på Ukrainas behov. Sikker strømforsyning til kjernekraftverkene er høyt prioritert.
I etterkant av Tsjornobyl-ulykken i 1986, er det bygget opp en solid atomberedskap i Norge, som kontinuerlig videreutvikles.
– Norge er derfor godt forberedt dersom det skulle skje en alvorlig atomhendelse, sier Strand.