Russlands målrettede angrep på ukrainsk energiinfrastruktur utgjør en alvorlig trussel mot både nasjonal og internasjonal sikkerhet. Norge trapper derfor opp innsatsen for å styrke Ukrainas energisikkerhet og beskytte kritisk infrastruktur. Den norske satsingen ble lansert i forbindelse med at ledelsen i de nordiske og baltiske landene møttes i Kyiv på dagen fire år etter Russlands fullskala-invasjon av Ukraina. Les hele pressemeldingen på regjeringen.no.
I 2026 vil Norge samlet bidra med 4,8 milliarder kroner til Ukraina, som blant vil gå til gassinnkjøp og utstyr for reparasjon og beskyttelse av energiinfrastruktur.
Øker norsk støtte
I den norske støtten er det også satt av 500 millioner kroner for å styrke atomsikkerheten i Ukraina. Dette er en betydelig økning fra 2025. Kjernekraftverkene er den største kilden til strømproduksjon i Ukraina og er avhengige av ekstern strømforsyning for å kjøle brensel. Midlene forvaltes av Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA).
– Situasjonen i Ukraina er svært alvorlig når det gjelder atomsikkerhet. Kjernekraftverkene er avhengige av ekstern strømforsyning for kjøling av brensel, og bortfall av ekstern strøm øker risikoen for atomhendelser. Angrep på transformatorstasjoner utgjør nå den største trusselen mot atomsikkerheten i Ukraina, nest etter direkte angrep på kjernekraftverkene, sier direktør Per Strand i DSA.
I tillegg til å redusere risikoen for atomulykker, bidrar den norske støtten til at kjernekraftverkene kan fortsette å produsere nødvendig strøm til Ukrainas befolkning. Støtten fra Norge gjør at kjernekraftverkene raskere og tryggere kan gjenoppta strømproduksjon etter nødstopp og redusert kapasitet som følge av ustabilitet i strømnettet.
Langvarig samarbeid om atomsikkerhet
Ukraina har fire kjernekraftverk, Zaporizjzja, Rivne, Khmelnytskyj og Sør-Ukraina kjernekraftverk. Alle produserer strøm, bortsett fra Zaporizjzja, som har vært okkupert av russiske styrker siden mars 2022. De russiske angrepene på energiforsyningen gjør at de ukrainske kjernekraftverkene blir viktigere i Ukrainas elektrisitetsproduksjon. Før krigen stod kjernekraftverkene for 55 prosent av den totale elektrisitetsproduksjonen i Ukraina, i dag er andelen betydelig høyere.
Norges samarbeid med Ukraina om atomsikkerhet startet etter Tsjornobyl-ulykken i 1986, og ble kraftig utvidet etter Russlands annektering av Krym og destabilisering av Øst-Ukraina i 2014. Innsatsen ble ytterligere trappet opp da Russland gikk til fullskala-angrep på Ukraina i 2022. Innsatsen koordineres tett med nordiske og andre internasjonale partnere.
Norge har i en årrekke, med midler fra regjeringens atomhandlingsplan og Nansen-programmet, bidratt med prosjekter for å redusere risikoen for ulykker og hendelser ved ukrainske kjernekraftverk. Norge har blant annet bidratt til å styrke sikkerhetskritisk infrastruktur, levert teknisk utstyr, styrket vedlikehold, støttet ukrainske myndigheter med regelverksutvikling og forvaltning og bidratt til internasjonal koordinering.