Strålevern- og atomsikkerhetsmyndigheter i alle de nordiske landene har deltatt i arbeidet: Beredskapsstyrelsen, DEMA (Danmark), Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet, DSA (Norge), Strålevernmyndigheten, GR (Island), Sunnhetsstyrelsen, SIS (Danmark), Strålesikkerhetsmyndigheten, SSM (Sverige) og Strålesikkerhetssentralen, STUK (Finland).
– Med bakgrunn i dagens sikkerhetspolitiske spente situasjon med krig i Ukraina, et land med kjernekraftanlegg, så alle de nordiske landene et behov for å vurdere atomsikkerhet, strålevern og beredskap på tvers av landegrensene. Når ny kjernekraft i tillegg vurderes i flere land, inkludert i Norge, anså vi det som en fordel å diskutere disse temaene på et nordisk nivå, sier direktør Per Strand i Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA).
Beslutningen om å utforske strategiske prioriteringer for nordisk samarbeid ble tatt under direktørmøtet i Reykjavik i august 2023. Rapporten er resultatet av dette arbeidet og inneholder 13 anbefalinger for videreutvikling av samarbeidet.
Bakgrunnen for arbeidet er at omverdenen for myndighetene er dynamisk og i rask endring, noe som krever en kontinuerlig vurdering av hvordan vi innretter arbeidet vårt. Endringene drives primært av to eksterne faktorer: økende energibehov knyttet til det grønne skiftet og en mulig gjenopplivning av kjernekraft, samt endringer i det globale og regionale sikkerhetsmiljøet. Sistnevnte fører til nye trusler og et behov for dypere regionalt samarbeid.
Om rapporten
Det er en økende interesse for kjernekraft, og både Finland og Sverige har nylig vedtatt en energipolitikk som muliggjør nybygg. I Norge jobber det regjeringsutnevnte kjernekraftutvalget med en rapport som skal til regjeringen neste vår. Temaet debatteres også i dansk offentlighet. Myndighetene må forberede seg på fremtidig utvikling, inkludert harmonisering av regelverk, tilsynspraksis og kompetanseutvikling. Økt bruk av kjernekraft innebærer også håndtering av transport og avfall.
Den andre drivkraften er geopolitiske endringer og nye trusler. Den sikkerhetspolitiske situasjonen, spesielt Russlands fullskala invasjon av Ukraina, har hatt stor innvirkning på de nordiske landenes geopolitiske posisjon. Regionale bekymringer inkluderer risiko knyttet til kjernekraftverk i Nordvest-Russland og avfallslagring på Kolahalvøya. I tillegg kommer risiko fra kjernefysiske våpen og økt trafikk av atomdrevne fartøy i Arktis, Nord-Atlanteren og Østersjøen. Økt alliert militær aktivitet, inkludert besøk av atomdrevne fartøy, skaper også nye utfordringer for regelverket.
Alvorlige hendelser kan føre til radioaktive utslipp over landegrensene, og alle land har begrensede ressurser alene. Det er derfor behov for å utvikle evnen til effektivt å utveksle informasjon, vurdere sikkerhetsmessig betydning og kommunisere med publikum under hendelser. Nasjonale kapasiteter for å motta og gi internasjonal bistand må også forbedres.
Rapporten grupperer anbefalingene i fire hovedområder: regelverk knyttet til atomsikkerhet, strålevernregelverk, beredskap og internasjonal utvikling og bistand.
Den anbefaler også en rekke generelle tiltak.
Lang tradisjon for samarbeid
Nordisk samarbeid innen strålevern og atomsikkerhet har en lang tradisjon, noe som styrker vår evne til å samordne innsats og bidra til et europeisk og globalt samarbeid. Rapporten bygger videre på dette grunnlaget for å møte dagens og morgendagens utfordringer.