Tsjornobyl-sonen er et 2 600 kvadratkilometer stort område med begrenset adgang på grunn av den høye radioaktiviteten etter ulykken i 1986. I en seksukers-periode i 2022 var Tsjornobyl-sonen under russisk okkupasjon. Dette resulterte i ramponerte laboratorier og bygninger, ødelagt eller stjålet utstyr, samt minelagte områder. Russiske styrkers graving av skyttergraver og bruk av tunge militære kjøretøy har ført til store ødeleggelser og spredning av radioaktivitet. Dette har ført til at ukrainske myndigheter nå har redusert strålevernskontroll over de forurensede områdene.
I tillegg til konsekvensene av okkupasjonen ble overbygningen over den ødelagte reaktor 4 truffet av en drone den 14. februar 2025. Eksplosjonen forårsaket en brann i overbygningens isolasjonslag. Selv om ukrainske brannmannskaper raskt fikk kontroll, spredte ulmebranner seg i isolasjonslaget over store deler av taket, og det tok tre uker før det var fullstendig slukket. Overbygningen er en kritisk konstruksjon for å hindre spredning av radioaktivitet og legge til rette for fjerning av radioaktivt materiale i den ødelagte reaktor 4. Strukturen var designet for en levetid på 100 år.
– Disse hendelsene understreker det økte presset på atomsikkerheten i området, og behovet for kontinuerlig samarbeid for å håndtere denne risikoen, sier statssekretær i Utenriksdepartementet, Eivind Vad Petersson.
Torsdag 19. juni besøkte han Tsjornobyl sammen med Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA) for å se iverksatte prosjekter og å høre mer om videre planer for området.
– Vi jobber kontinuerlig for å styrke atomsikkerheten og håndtere konsekvensene av ulykken i 1986, okkupasjonen i 2022 og det nylige droneangrepet. Skadeomfanget etter droneangrepet er større enn først antatt, og Norge samarbeider med ukrainske myndigheter for å identifisere prosjekter som bidrar til økt sikkerhet i Tsjornobyl-sonen. Vi skal blant annet gi dosimetre, som Ukraina har bedt om. Vi er også med i et større internasjonalt prosjekt som har forbedret kontrollen av nukleært og radioaktivt materiale inn og ut av anlegget, sier direktør Per Strand i Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA).
Norsk støtte
Norge har vært en viktig bidragsyter til arbeidet i Tsjornobyl siden 1994. Norge har blant annet vært med på å utvikle visualiseringsteknologi som skal brukes for sikker dekommisjonering (nedbygging og riving). Nylig har Norge også bidratt til å erstatte radiologisk utstyr som ble ødelagt av russiske styrker.
Gjennom samarbeid med atomsikkerhetsmyndighetene i Ukraina bidrar Norge til å styrke strålevern- og atomsikkerheten i krig. Samarbeidet omfatter utvikling av regelverk, tilsynsstrategier, beredskapskapasitet og regulatoriske løsninger for å gjenopprette strålevernskontroll i okkuperte eller skadete områder.
Norge bidrar også til å oppgradere strålekontrollsystemet i Tsjornobyl-sonen. Prosjektet finansieres av EU, Storbritannia, USA, Canada og Norge, og er på nærmere 11 millioner euro med en tidsramme fra 2022 til 2028. Norge bidrar også i et prosjektsamarbeid med EU og Det internasjonale atomenergibyrået IAEA for utbedring av boforhold for arbeiderne. Dette fordi arbeiderne etter 2022 ikke lenger kan passere gjennom Belarus under pendling fra hjembyen og til Tsjornobyl-sonen.
Kort om Tsjornobyl-anlegget:
Det er i dag en rekke operative anlegg i Tsjornobyl-sonen. Det er blant annet bygget et anlegg for midlertidig lagring av brukt kjernebrensel fra Tsjornobyl-reaktorene, som ble fullført i 2016. Atombrenselet som ligger i det gamle lageret skal transporteres over i det nye. Det er også laget et nytt sentralisert lager for oppbevaring av atombrensel fra tre av de andre kjernekraftverkene: Rivne, Khmelnitsky og Sør-Ukraina.
Deponering av lavaktivt radioaktivt avfall skjer ved spesielle deponeringsområder for slikt avfall innenfor Tsjornobyl-sonen.
Den eldre sarkofagen og den nyere overbygningen over restene av reaktor nr. 4, som eksploderte i 1986, inneholder elementer fra den nedsmeltede reaktoren og annet radioaktivt materiale. Et eget anlegg er etablert for håndtering og behandling av avfall som genereres når kjernekraftverket skal nedbygges og reaktorer rives.