Russiske angrep har blant annet rammet vannforsyningen til byen Enerhodar og annen infrastruktur i området. Det har også vært økende militær aktivitet rundt Zaporizjzja kjernekraftverk.
Selv om alle reaktorene ved Zaporizjzja er nedstengt, er det fortsatt behov for strøm til kjøling av reaktorene og brukt atombrensel. Siden mars har kjernekraftverket vært koblet til bare én ekstern kraftlinje, og i samme periode har den eksterne strømforsyningen falt bort flere ganger, senest 8. august. Reservestrøm fra dieselgeneratorer har gitt nødvendig kjøling.
– Zaporizjzja kjernekraftverk forsynes med vann fra grunnvannsbrønner, og den nødvendige vanntilgangen til kjøling og andre viktige sikkerhetsfunksjoner har vært opprettholdt. Vi blir løpende orientert om situasjonen og har tett dialog med ukrainske atomsikkerhetsmyndigheter, sier direktør Per Strand i Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA).
Det jobbes nå aktivt med forberedelser til vinteren for å redusere risikoen for en atomulykke og svikt i strømtilførselen i Ukraina. De tre operative kjernekraftverkene i landet, Rivne, Sør Ukraina og Khmelnytskyi, står for opptil 80 prosent av den nasjonale strømproduksjonen. De er av særlig stor betydning i vintermånedene, når energibehovet er på sitt høyeste.
– Russiske angrep på energisektoren påvirker de tre operative kjernekraftverkene og ustabilitet i strømnettet ved disse kjernekraftverkene, øker faren for en alvorlig atomulykke. Derfor følger vi situasjonen tett, sier Strand.
Gjentatte russiske angrep på strømnettet og energisektoren har satt atomsikkerheten under press. Norges samarbeid med Ukraina gjennom Nansen-programmet, både med ukrainske atomsikkerhetsmyndigheter og kjernekraftoperatører, bidrar til å redusere risikoen for en atomulykke og til å opprettholde strømproduksjonen fra de viktigste kildene til strøm.
– Norges samarbeid med Ukraina bidrar blant annet til at kjernekraftverkene raskere kan gjenoppta strømproduksjonen etter driftsreduksjoner eller driftsstans som følge av krigen, sier Strand.
Dersom det skjer et radioaktivt utslipp i Ukraina kan det, ved gitte værforhold, nå Norge. Et slikt utslipp vil kunne gi behov for konsekvensreduserende tiltak i Norge, hovedsakelig i næringsmiddelkjeden.