Løsmassekart

Høy permeabilitet betyr at massene er svært luftgjennomtrengelige. Jo høyere permeabilitet, jo mer radonutsatt kan området være. Radonproblem fra løsmasser kan rangeres basert på permeabilitet som vist i figuren nedenfor, eller fra høy til lav som vist i listen:

Breelvavsetninger (esker, delta og terrasser) og randmorener avsatt i vann
Elveavsetninger (elvesletter og delta)
Bunn- og randmorener avsatt over vann
Hav- og fjordavsetninger (marin leire)

Permeabilitet er også avhengig av grunnvannet. Løsmasser fylt av vann har lav permeabilitet.

I områder der innholdet av uran/radium i løsmasser og fjell er moderat til lavt finner man de forhøyde radonverdiene primært på breelv- og elveavsetninger og randmorener avsatt over vann (typisk for Vestlandet, Nord-Norge, Trøndelag og nordlige dalstrøk av Østlandet).

I områder med uran-/radiumrike bergarter som alunskifer og uranrike granitter (som da også vil være inkorporert i løsmassene) finner man også en god del forhøyde radonverdier på bunnmorene (typisk for Telemark og Osloregionen).

Hav- og fjordavsetningene med dyp, fuktig leire, har normalt lav permeabilitet og utgjør som oftest et lavrisikoområde, også i tilfeller der den underliggende bergarten inneholder mye uran/radium (typisk for Oslofeltet).

Figuren viser økende radiumkonsentrasjon langs x-aksen og økende permeabilitet (luftåpenhet) oppover langs y-aksen. Under x- aksen er «andre bergarter», «uranrik granitt» og «alunskifer» angitt med stigende radiumkonsentrasjon. I figuren er leire, silt, siltholdig sand og ren sand plassert med stigende permeabilitet. Radonfare angis med farge i figuren, der grønn er lav, gult er middels og rødt er høy radonfaregrad. Figuren viser at selv ved forholdsvis lave radiumkonsentrasjoner kan faregraden være høy dersom permeabiliteten er høy, og at radonfaregraden kan være lav selv ved høye radiumkonsentrasjoner dersom permeabiliteten er lav. — Figuren viser at selv ved forholdsvis lave radiumkonsentrasjoner kan faregraden være høy dersom permeabiliteten (luftåpenhet) er høy, og at radonfaregraden kan være lav selv ved høye radiumkonsentrasjoner dersom permeabiliteten er lav.

Å vurdere permeabilitet og radonfare ved hjelp av løsmassekart kan være vanskelig og krever geologisk kompetanse. Løsmassekart alene har liten informasjonsverdi, men kan være nyttig for eksempel sammen med en kartlegging av radon i inneluft.

Mer informasjon

Norges geologiske undersøkelse har aktuelle løsmassekart (kvartærgeologiske kart) på sine nettsider, under Kart og data.