Søkeresultater

Blodbestrålingsanlegg som inneholder radioaktive kilder er blant landets kraftigste strålekilder. Som myndighet ønsker vi nå å fase ut denne type anlegg til fordel for tilnærmet risikofrie blodbestrålingsanlegg basert på røntgenteknologi.

Bruk av jodtabletter ved atomhendelser har som formål å begrense opptak av radioaktivt jod i menneskers skjoldbruskkjertel ved utslipp av radioaktivt jod til luft. Rapportens hovedkonklusjon er at tiltaket er relevant for norsk atomberedskap og bør rettes mot barn. Tiltaket må ses i sammenheng med andre beredskapstiltak.

Denne rapporten inneholder betraktninger rundt prøvetakningsstrategier og målemetoder for å bestemme uraninnhold i alunskifer. Teksten er basert på informasjon innhentet etter et omfattende litteratursøk. Mange ulike metoder har blitt nevnt i litteraturen, men det er kun de mest lovende metodene som blir belyst i denne rapporten.

Norge er et av de landene i Europa som oftest benytter CT i medisinsk diagnostikk. Dermed havner Norge på 7. plass når det gjelder stråledoser til befolkningen. Sammenlignet med Australia, USA eller Japan er CT-bruken i Norge og Europa moderat.Det viser en EU-finansiert studie av befolkningsdoser fra radiologi i Europa som Strålevernet har vært partner i.

Tsjernobyl-ulykken i 1986 er den mest alvorlige atomkraftverkulykken i verden. Norge var blant de land som ble mest forurenset fra Tsjernobyl-nedfallet, og Gudbrandsdalen, Valdres, indre deler av Trøndelagsfylkene, samt sydlige deler av Nordland var de områdene som ble hardest rammet.

I 2006 fikk Strålevernets beredskapsenhet på Svanhovd i Sør-Varanger etablert utstyr for å gjennomføre mobile målinger. Utstyret kan brukes til å kartlegge radioaktiv forurensing i store områder på kort tid, til referansemålinger i store områder og til søk etter kilder på avveier.