Publikasjoner

Etter Tsjernobyl-ulykka er det framleis høg overføring av radioaktivitet frå jord til planter og dyr. Statens strålevern overvakar difor radioaktivitet i viltveksande bær for å sikre trygg mat for befolkninga, og for å få betre informasjon om opptak og overføring av radioaktivt cesium i næringskjeda.

Nordsamisk omsetting av StrålevernInfo 5:2013. Suonjardansuodjalus loahpahii juovlamánus 2010 Guovdageainnu boazodolliid rádioaktiiva nuoskkideami kártema, mii álggahuvvui 1965. Cesium-137 gaskamearálaš árvu rupmašis lei loahpas 8 becquerel/kg (Bq/kg), mii ii leat olus eanet go Norgga eará ássiin.

Andrejevbukta er en tidligere russisk militær servicebase som ble benyttet til å bytte kjernebrensel på atomubåter og til håndtering og lagring av brukt kjernebrensel og radioaktivt avfall. Ved anlegget på Kolahalvøya, ca. 6 mil fra Norge, er det lagret brukt reaktorbrensel og store mengder annet fast og flytende radioaktivt avfall under kritikk-verdige forhold.

Norges forskningsråd har tildelt Centre for Environmental Radioactivity (CERAD) status som Senter for fremragende forskning (SFF). CERAD ledes av Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB) og Statens strålevern. Senteret skal gjennom grunnleggende forskning frambringe ny kunnskap om effekter av lave stråledoser, alene og i kombinasjon med andre miljøgifter og UV.

Norge er et av de landene i Europa som oftest benytter CT i medisinsk diagnostikk. Dermed havner Norge på 7. plass når det gjelder stråledoser til befolkningen. Sammenlignet med Australia, USA eller Japan er CT-bruken i Norge og Europa moderat.Det viser en EU-finansiert studie av befolkningsdoser fra radiologi i Europa som Strålevernet har vært partner i.

Strålevernet avslutta i desember 2010 undersøkingane av radioaktiv forureining i reindriftsutøvarar i Kautokeino, som vart starta i 1965. Gjennomsnittlege konsentrasjonar av cesium-137 i kroppen ved avslutninga var 8 becquerel per kg (Bq/kg), som ikkje er vesentleg høgare enn elles i den norske befolkninga.

Vi trenger sol for å opprettholde en sunn kropp og god helse, men for mye er skadelig. Vi har samlet litt informasjon om sol og UV med tanke på å forebygge solskader.

Resultat frå Strålevernet sine Radnett- og luftfilterstasjonar og frå Sivilforsvaret si radiacmåleteneste

I 2012 har det i Noreg vore eit par mindre hendingar med radioaktive kjelder i industrien, og innan medisinsk strålebruk. Elles i Europa har det vore nokre små hendingar.

Blodbestrålingsanlegg som inneholder radioaktive kilder er blant landets kraftigste strålekilder. Som myndighet ønsker vi nå å fase ut denne type anlegg til fordel for tilnærmet risikofrie blodbestrålingsanlegg basert på røntgenteknologi.