KORT FORTALT
Jorda i Norge inneholder fremdeles radioaktiv forurensning fra Tsjernobyl-ulykken i 1986 og atomprøvesprengningene i atmosfæren på 1950- og 1960-tallet.
Cesium-137 har en halveringstid på 30 år og tas fremdeles opp i næringskjeden.
De høyeste nivåene finner vi i områder som fikk mye nedfall etter Tsjornobyl-ulykken.
Mest radioaktiv forurensning fra Tsjornobyl-ulykken
Mesteparten av den radioaktive forurensningen i norsk jord stammer fra ulykken i Tsjornobyl kjernekraftverk i dagens Ukraina i 1986. Vinden førte forurensningen fra Tsjornobyl til blant annet Norden. Mest radioaktiv forurensning falt ned i områder hvor det kom nedbør mens luftmassene passerte. Det er derfor store geografiske variasjoner i jorda av det radioaktive stoffet cesium-137. I Norge var det fjellstrøkene i Sør-Norge, nordlige deler av Trøndelag og sørlige deler av Nordland som ble hardest rammet.
Noe av den radioaktive forurensningen som finnes i Norge stammer også fra atomprøvesprengninger i atmosfæren på 1950-og 1960-tallet. I områder som fikk lite Tsjornobyl-nedfall, som Troms og Finnmark, er atomprøvesprengningene fremdeles den største kilden til radioaktiv forurensning. Atomprøvesprengningene er også største kilden til radioaktiv forurensning i miljøet på verdensbasis.
Se hvor mye cesium-137 som ble målt i ditt område i 1986.
Følger utviklingen
Etter Tsjornobyl-ulykken har det i Norge pågått landsomfattende undersøkelser av radioaktivt cesium i overflatejord fra utmark hvert tiende år. Overvåkningen gir informasjon om utviklingen over tid i hele landet. Neste innsamling av jordprøver gjennomføres i 2025. Prøvetakingen i 2025 er et samarbeid mellom DSA og Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO).
Nivåene går langsomt nedover
Innholdet av cesium-137 i det øverste jordlaget har gått ned over tid. Cesium-137 har en fysisk halveringstid på 30 år, noe som betyr at over halvparten av stoffet nå er brutt ned. Med tiden har også en del av nedfallet blitt transportert ned i dypere jordlag eller rent ut i vassdragene. Overvåkningen viser at konsentrasjonen i overflatejord i Norge i gjennomsnitt er redusert med ca. 80 prosent fra 1986 til 2015.
Forurensningen overføres til planter og dyr
Sopp og planter tar opp cesium-137 som finnes i jorda. Det radioaktive stoffet overføres til plantespisende dyr og videre til rovdyr. Radioaktiviteten føres tilbake til jorda igjen via urin og avføring og ved nedbrytning av døde planter og dyr. Slik sirkuleres forurensningen i naturen.
I jordbruket fører gjødsling og pløying til at mindre av det radioaktive cesiumet tas opp i plantene. Derfor finner man generelt langt lavere nivåer i planter og dyr fra dyrket jord og innmark, enn fra utmark.
På grunn av den radioaktive forurensingen i utmark var det i flere tiår etter Tsjornobyl-ulykken nødvendig med tiltak i flere områder for å redusere konsentrasjonen av cesium-137 i sau og tamrein til under grenseverdiene for omsetning av mat og for å begrense stråledosene til reindriftsutøvere i Midt-Norge.
Jordas egenskaper påvirker opptaket
Jordsmonnets fysiske og kjemiske egenskaper spiller en viktig rolle for hvor tilgjengelig radioaktivt cesium er for opptak i planter og sopp. Spesielt viktig er mengden organisk materiale, næringsstoffer (særlig kalium) og mengde og type leirmineraler. I jord fra utmark ser vi at utvasking av cesium-137 fra det øverste jordlaget har vært raskere langs kysten og på Sørlandet, sammenliknet med områder lengre inn i landet.
Naturlig radioaktive stoffer i miljøet
I tillegg til de radioaktive stoffene som produseres for kjernekraft eller kjernevåpen, finnes det naturlig forekommende radioaktive stoffer i jorda. En del av dem overføres i næringskjedene. De fleste steder er det langt mer naturlig radioaktivitet i jorda enn menneskeskapte radioaktive stoffer.