Radioaktivitet i sopp

KORT FORTALT

Enkelte sopparter tar opp mye radioaktivt cesium-137, mens andre tar opp betydelig mindre.
Radioaktiviteten stammer hovedsakelig fra Tsjernobyl-ulykken i 1986, og nivåene varierer mye mellom ulike områder i Norge.
DSA overvåker cesium-137 i sopp årlig, og nivåene har gått ned siden 1986, men nedgangen går nå saktere.
Mengden sopp i utmark påvirker radioaktivitetsnivåene i beitedyr som sau og rein.
De fleste trenger ikke bekymre seg for inntak av cesium-137, men personer som spiser mye viltvoksende sopp fra utsatte områder bør være oppmerksomme på anbefalingene.

Høye nivåer av radioaktivt cesium i sopp noen steder

Sopp kan ta opp mye av det radioaktive stoffet cesium-137 fra jorda, men det er stor variasjon mellom arter. For eksempel tar matsoppene blek piggsopp og rimsopp generelt opp mer radioaktivt cesium enn steinsopp, skjeggriske, brunskrubb, gulrød kremle og granmatriske. Artene fåresopp, rødskrubb og kantareller tar opp forholdsvis lite. Grafen under viser nivåene i utvalgte arter i ulike områder.

Stolpediagram som viser gjennomsnittlig innhold av cesium-137 i ulike sopparter i ni områder i Norge i perioden 2017–2025. Nivåene varierer betydelig mellom både sopparter og områder. Rimsopp og rødbrun pepperriske har gjennomgående de høyeste målingene, med toppverdier på rundt 5 000 Bq/kg ferskvekt. Blek piggsopp har også høye verdier enkelte steder, opptil nær 4 800 Bq/kg. Kantarell, sandsopp og rødskrubb har generelt de laveste nivåene. Grafen illustrerer store geografiske forskjeller i radioaktiv forurensning av sopp.

Cesium-137 i norsk natur stammer hovedsakelig fra Tsjornobyl-ulykken i 1986. Nedfallet ble ujevnt fordelt, og deler av Østlandet, Trøndelag, og Nordland ble hardest rammet. Derfor er det også store geografiske forskjeller i mengden cesium-137 i sopp mellom områder.
Les mer om hvor det kom mest radioaktivt nedfall: Radioaktivitet i jord.

Langsom nedgang

DSA undersøker hvert år innholdet av cesium-137 i forskjellige sopparter i utvalgte områder i samarbeid med Norges sopp- og nyttevekstforbund. Gjennom denne overvåkningen kan vi følge utviklingen og gi råd om hvilke arter og områder som har høye nivåer.

Overvåkningen viser at nivåene av cesium-137 i viltvoksende sopp har gått ned siden Tsjornobyl-ulykken i 1986, men at nedgangen nå går saktere. Dette ser vi for eksempel i tidsserien fra Lierne i nordlige Trøndelag, som vist i grafen under. Dette er blant områdene som fikk mest radioaktivt nedfall etter Tsjornobyl-ulykken.

Linjediagram som viser utviklingen av cesium-134 og cesium-137 i fem sopparter fra Lierne fra 1988 til 2025. Nivåene er høyest tidlig i perioden og avtar over tid. Rimsopp har gjennomgående de høyeste verdiene, mens de øvrige artene ligger betydelig lavere.

Mengden sopp påvirker forurensning i kjøtt

Dyr som beiter i utmark, spiser sopp. Siden sopp kan inneholde forholdsvis mye cesium-137 har mengden sopp som er tilgjengelig, betydning for nivåene i dyr som beiter i utmark. Derfor finner vi høyere nivåer i for eksempel sau og rein de årene det er mye sopp tilgjengelig på beitet.

Råd om inntak av sopp og andre utmarksprodukter

Mattilsynet og DSA anbefaler at man ikke får i seg mer enn 80 000 becquerel av radioaktivt cesium per år. Folk flest trenger ikke tenke på dette, men rådet kan være relevant for personer som spiser svært store mengder vill sopp og andre utmarksprodukter i områder som ble hardt rammet etter Tsjornobyl-ulykken. Med dagens forurensningsnivåer er det likevel svært sjelden at noen får i seg så mye som 80 000 Bq per år av cesium-137.

Dersom du vil begrense stråledosen fra inntak av cesium-137, kan du unngå de mest forurensede artene og områdene.

For mer informasjon om disse anbefalingene, se Radioaktivitet i mat og drikke.

Mer informasjon

DSA-rapport 02-2026 Radioaktivitet i norsk mat (pdf)
Radioaktivitet i mat og drikke
Radioaktivitet på land og i ferskvann
Radioaktivitet i jord
StrålevernRapport 2014:9 Radioaktiv cesium i norske landområder og ferskvannssystemer (pdf)