Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA) samarbeider med Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) om undersøkelsen. Kartleggingen er en del av overvåkning av radioaktivitet i naturen, som finansieres av Klima- og miljødepartementet.
Tsjornobyl-ulykken i 1986 førte til radioaktivt nedfall over store deler av Norge, og fortsatt finnes radioaktiv forurensning i jord i områder som fikk mye nedfall. Blant stoffene som kom med nedfallet er cesium-137, som har en fysisk halveringstid på 30 år, og som fremdeles tas opp i næringskjeden. Det finnes også cesium-137 i jorden som stammer fra atmosfæriske atomprøvesprengninger på 1950- og 1960-tallet.
Etter Tsjornobyl-ulykken ble nivåene av cesium-137 i jord fra hele landet kartlagt. Dette har blitt fulgt opp med nye analyser hvert tiende år, i 1995, 2005 og 2015.
Skal ta prøver i hele Norge
I 2025 skal det gjennomføres en ny, landsdekkende kartlegging av cesium-137 i jord. Det er NIBIO-forsker Paul Eric Aspholm som skal stå for prøvetakingen. Fram til midten av september skal han besøke 464 prøvetakingspunkter over hele landet. Prøvene skal hentes på de samme stedene som tidligere år, slik at utviklingen over tid kan sammenlignes best mulig.
Den første prøvetakingen fant sted i nærheten av Bogstadvannet i Oslo tidligere denne uken.
– Det er fantastisk å få oppleve landet vårt på denne måten, sier Aspholm, som forventer å tilbakelegge 35 000 kilometer med bil i løpet av sommeren.
Vil gi ny kunnskap
Prøvene skal prepareres og analyseres for cesium-137 på DSAs miljølaboratorium.
– Resultatene vil gi oss ny kunnskap om langtidsutviklingen av radioaktiv forurensning og hvordan den varierer mellom ulike områder, sier seniorrådgiver Runhild Gjelsvik i DSA.
– Vi har sett at det varierer hvor raskt det radioaktive cesiumet forsvinner fra den øverste delen av jordsmonnet. Blant annet viser resultatene fra tidligere kartlegginger at cesium-137 vaskes ut raskere i områder langs kysten og på Sørlandet, sammenliknet med områder lengre inn i landet, sier Gjelsvik.
Radioaktiv forurensning i jorden tas opp av sopp og planter og overføres videre til dyr som spiser dem. Selv om nivåene er blitt betydelig lavere siden 1986, sirkulerer forurensningen fortsatt i naturen. I de områdene som fikk mest radioaktiv forurensning er det høyere nivåer av radioaktivt cesium i tamrein, vilt, ferskvannsfisk, sopp, bær og utmarksbeitende dyr enn i andre matvarer. Siden de fleste spiser små mengder utmarksprodukter sammenlignet med andre matvarer, har dette lite å si for stråledosen til folk flest.
Viktig for atomberedskapen
Kunnskap om dagens nivåer av radioaktivitet i jord er også nyttig for atomberedskapen. Dokumentasjonen gjør det enklere å kunne vurdere omfanget og betydningen av et eventuelt nytt nedfall. Overvåkningen etter Tsjornobyl-ulykken har vist at konsekvensene av atomhendelser kan være til stede i naturen i flere tiår og har gitt kunnskap om langtidsutviklingen i ulike deler av miljøet.
Du kan lese mer om radioaktivitet i jord på DSAs nettsider.